Norge er et vakkert land med fjorder og fjell, og strekker seg over polarsirkelen. En spredt befolkning utenfor de få “store” byene, og et klima som er kaldt og uforsonlig. Ikke det helt ideelle stedet å starte en elektrisk kjøretøyrevolusjon. Sannsynligvis ikke det helt ideelle stedet å starte noen revolusjon i det hele tatt.
Men det er en revolusjon. Ved hjelp av regulatoriske insentiver har elektriske kjøretøy blitt den nye normalen. I så stor grad at salgstallene er vanskelige å tro på. I november var 73,8% av alle nye, solgte biler 100% elektriske. Hvis vi inkluderer plug-in hybridbiler på 21,1%, er totalen nesten 95%.
95% av alle nye biler som selges.
Ifølge en artikkel i Time Magazine, tok det 10 år å gå fra 1% til 65%. For 2022 er prognosen over 80% for hele året. Den understreker også viktigheten av en aktiv regjering som beskatter salget av nye, forurensende biler høyt - samtidig som de ikke beskatter elbiler i det hele tatt.
Stortinget har også vedtatt at alle nye person- og varebiler skal være nullutslipp innen 2025.
Men revolusjonen er ikke bare et norsk fenomen. Elbilens infrastruktur vokser over hele verden, med Nord-Europa i spissen. Kappløpet mot revolusjon er også i gang i USA, hvor president Bidens infrastrukturregning inkluderer 7,5 milliarder dollar for et landsdekkende ladenettverk.
Ladenettverket er viktig og kan gi næring til revolusjonen. Men å implementere retningslinjer rettet mot etterspørselen er det som virkelig driver revolusjonen av elektriske kjøretøy.