Du kan abonnere på podcastet, helt gratis, ved å trykke her.
I ukens episode av "Current Ladeinnsikt" tar Asbjørn Mitusch og Åsmund Frengstad for seg ulike trender innen ladeinfrastruktur og elbilbransjen i 2024.
Løsning for Firmabil: https://www.current.eco/no/firmabil
Løsning for Bedrift: https://www.current.eco/no/bedrift
Løsning for Borettslag: https://www.current.eco/no/borettslag
[Musik] Hallo, og velkommen til Current Ladeinnsikt. Mitt navn er Asbjørn Mitusch.
Og jeg er Åsmund Møll Frengstad.
Vi skal rett og slett prate om fremtiden. Mer spesifikk trender i 2024.
Nice.
Jeg mener jo den største trenden er at alle begynner å høre på den podcasten her da.
Men hvis det finnes andre spennende trender, så skal vi også klare å snakke om det.
Det er en fin linje mellom selve promotøren og kvalimodene.
Jeg hadde bare så fryktelig lyst til å prøve å være litt cocky.
Du ble kvalimoden.
Men når du ikke er opptatt om å være kvalimoden, så følger jo du litt mer på bransjen vi befinner oss i.
Ja, og det er veldig mye som skjer i bransjen for tiden.
Plussom jeg skal ikke gå pirke inn i om alle biler blir kinesiske, eller om det blir 2024 eller ikke, eller om Tesla kommer til å droppe priser.
Men hold det litt mer på teknologisk nivå da.
Da er det forslag på hva som skjer på hjemmelading og hva som skjer på hurtigladning.
Kanskje den mest spennende delen er at det er en ny batteriteknologi på vei inn.
Som gjør at vi for eksempel kan få høyere laddastigheter på nyere biler, uten at batteriet sliter så mye.
Og at når de først bytter teknologi, at de oppdaterer litt annet av stacken også, så at vi får plug-in charge eller out-of-charge som du kanskje har hørt om.
Så at det kanskje blir enda lettere å være elblist.
Og kanskje skal snakke om trend og trend.
Når det kommer som lov fra EU, så er det kanskje ikke trend lenger, men roaming med det såkalt A4-direktivet.
Er det fordi roaming ikke ble tatt ut?
Den går igjennom, eller?
Ja, den er der.
Men den ble riktig noe jeg har sett akkurat siste, det endelige utkastet.
Men det er vel sånn at det mer eller mindre blir pålagt at man skal rome, uten at det er loven til, så at du må.
Og så får man ikke lov til å prisdiskriminere samtidig som man får lov til gode priser til sine egne kunder.
Så det er en sånn typisk fin lov skrevet av politikere, med masse forhandlinger uten å skjønne konsekvensene av hva man kanskje har gjort.
Men for deg som elblist eller firmabil bruker, så vil jo dette gjøre at i veldig mange steder, så trenger du ikke ha 14 forskjellige laddebrikker og apper for at det skal funke, men at du kan bruke den appen du foretrekker, og at den funker stort sett overalt.
Ikke lov å prisdiskriminere, men bedre priser til egen...
Får jeg si sånn, hvis du ikke har hørt om et bedre skriftlig forslag slengt over salen i siste minutt, uten å tenke noen konsekvensene, så er det for meg stjernen av idiotiske vetak.
Enten så får du lov til å gi gode priser til noen, eller så får du ikke lov til det, ikke sant?
Det har du som med mobiltelefonen da.
Så er det jo slik at man ikke får lov til å ta ekstra pris hvis man ringer mellom til Nord og Telia.
Men du får lov til å ta ekstra penger hvis du ringer hjem fra utlandet.
Men hvis jeg ringer deg når du er på granca, så skal ikke det koste meg lenge ekstra.
Men ringer du meg fra granca, så mener jeg at det er lov å ta noe ekstra.
For det gjør det sånn super helt komplet.
Når vi syns det er vanskelig med mobiltelefonen, har jeg tenkt nå at vi skulle begynne med bil.
Det her greia kommer, men trenden er jo på kontinentet.
Dette skal være så enkelt at du kan velge hvem du foretrekker å ha din kontrakt med når du kjøper strøm rundt omkring.
Uvesendt i hvilken ladeoperatør du velger da.
Så skal vi drista oss til å hive ut antagelser om hvordan det slår ut.
Jeg tror jeg har min klar.
Jeg tror at dette blir kjempe spennende i Europa.
Jeg har null tiltro til at dette kommer først i Norge.
Det er jo fordi noen store ladeoperatør i Norge ikke vil være med.
Basert på ordlyden i det siste morsomme forslaget, så ville jeg tro at dette betyr at du får ekstra gode priser på mine ladere, hvis du er min kunde.
Og så får alle andre samme pris.
Ja, det er jeg ikke enig i.
Jeg testet roaming for et par år siden.
Jeg kjørte midt under hetebølgen, om det var i fjor eller forfor, husker jeg ikke.
Så kjørte jeg med elbilen min ned i Frankrike.
Da hadde jeg tatt en sånn liten kontrakt med Volkswagen som da var min leverandør av strøm.
Jeg betalte 1,60 kroner per kWh hele Europa gjennom.
Da lå strømprisen å dunke på 7-8 kroner, og jeg lo hele veien til banken.
Og takker tyske selskapet for at de ville fordenke seg min tur rundt omkring i Frankrike.
Det er ikke dårlig.
Nei, jeg var ganske fornøyd.
Jeg anbefaler alle å titte på disse kontraktene dere tar, slik at det finner de ser gulkornene.
Neste gang skal jeg legge ut et tips på jerknark.no også.
Høres fornuftig ut.
Du var også inne på en annen ting, og for en gang selv så har jeg litt å bidra.
Det var ny batteriteknologi.
Jeg startet jo å love Gud og Værmann gjennom markedsføring solid state og semi solid state batterier for 2 år siden.
Men du tenker dette året de kommer pånklei?
Nei, overhovedet ikke.
Nå har jeg hørt om solid state batterier og at det er rett rundt hjørnet siden jeg studerte.
Jeg legger merke til at de to bilmerkene som har vært heftigst på det, av de store kjente, altså BMW og Toyota, har snakket om det veldig lenge.
Og sier at de har noe klart, men har ikke sett inn produktionsmodellen.
Det er kjempespennende hvis det kommer, men intet da så er det jo da en forberedning av den batteriteknologin som er.
At det går fra klassisk lite i umjón, sånn som det har vært nå siden Tesla mer eller mindre rulle ut det med Model S-en i 2013, til dette nye Blade batteriet, som har en litt annen sammensetning, som virker veldig spennende.
Og så kommer jo da Volkswagen med første modell med en saltbasert batteriteype også.
Så det er ting som skjer, og så er du usikker på hva som blir vinneren, og hva det i praksis betyr.
Det er i hvert fall muligheter for at det batteri du har holder lenger flere sykluser og blir billigere, og ikke minst mer miljøvennende utsiden, for at du bruker mindre og mindre edle metaller, som er litt vanskelig å få tak i.
Der kan jeg forøvres spille inn at det første solid-state batteriet, semi-solid i hvert fall, har jo kommet på marken nå.
Det er min tiller arbeidsgiver det.
Ja, den lille bilen som kjørte 1000 km uten å stoppe lade.
Stemmer.
Ja, det er som sagt kjempespennende.
Men så er det jo spennende å se da, ikke sant, det er et high-end-mark, ja, eller kinesisk high-end.
Som forståelig kan være high-end det, det er ikke det jeg sier, men i hvilken grad kommer dette bli rullet ut i massmarkene, og når er det den bilen egentlig er tilgjengelig, så har det jo ikke sant muligheter, sånn som, ja, vi kan si du har jobbet for NIO, så det er ikke noe hemmeligheter heller.
NIO driver med batteribytte, som jeg hadde snakket med meg for NIO siden, så jeg trodde det skulle være en sorg.
Men ikke sant, da er det jo, må jo alle batterier standardiseres.
Det er jo ikke noe sånn at bilfabrikater er veldig kjent for å dele teknologi på tvers av koncernen sine, for alle har jo lyst til å lukke inn sine kunder, så ikke sant, her er det jo litt sånn utfordringer, men da selve teknologien på batteriet, der er jeg, må jeg inno om at jeg er overgjennomsnittlig optimistisk på at det er noe å skje som gjør ting bedre da.
Du, der er jeg, jeg skal ikke si at jeg er direkt uenig, men jeg har jo plugga batteribytte til folk i to år, så her må jeg tro det er litt verlig.
Men NIO var jo faktisk tidlig ute og har vel stått ved at de lyser gjerne hele techstakensen til hvem som helst, med den lille kærligheten, og det er vel kanskje det som gjør denne teknologien vanskelig generelt, at du da må bygge på samme plattform.
Ja, og det er det her jeg mener da.
Jeg sier ikke at de forskjellige koncernen ikke er villige til å lise ut sin teknologi, det er bare viligheten til å brukes andres teknologi, setter spørsmålstegnet.
Du har jo det på MEB-plattformen til Volkswagen, om du er en Skoda N-Jak, om du har en Volkswagen ID eller Q-serien da.
Eller ca halvpartnale biler produsert i dag.
Det er mer eller mindre da.
Samme grunnpakka og teknologi, og det gir jo noen stor skala for deler, som gjør det interessant.
Det er først noe jeg snakker om i nærheten av masseproduksjon.
Ja, her i Norge så er det grise mange elbiler, og vi seller synssykt mye, og det er veldig bra.
Men let's face it, det er ikke 90% nybildslag på elbiler i Frankrike eller Spania, og ikke i Tyskland heller.
Da er det begrenset hvor stor skala for delen man har.
Mercedes bygde en egen linje for bare elbilproduksjon, Audi gjør det samme.
Så det kommer, men det tar litt tid da.
Det er en grunn til at vi gjør dette podcastet på norsk, ikke engelsk.
Og det er ikke bare fordi vi høres ut som Petter Solberg.
Nei, selvfølgelig ikke.
Så spørsmålet er jo hvilket språker vi skal ta neste.
Det er også en trend da.
Hadde du spurt meg for et halvt år siden, så skulle vi sitte her og "Vi må se om du spiller henne" for Tyskland så hørt til å komme med kjempebestighet.
Og så ser vi plutselig at det nå har tysk bilindustri blitt litt mer kjølig.
Plutselig er det tilbake på hydrogen sporet.
Noen går vekk fra løftet at de bare skal kjøre elbiler.
Det er veldig dynamisk, men vi ser jo en generell opptakt av elbiler i stort sett alle marknader, bortsett fra på kontinenter og land der hvor for eksempel den basisstrøminfrastrukturen er dårlig.
Ja, så er det et spørsmål og det bør vi kanskje gå kjapt inn på det.
Det er jo, hvis du besøker enkelte Facebook-grupper der folk med sterke meninger om elbil ikke nødvendigvis like å henge, så er det gjerne et tema som går igjen.
Jeg skal gi deg litt rett i den.
Strømprisen og tilgjengelig strømproduksjon er jo noe som har implikasjoner for elbiladoption.
Og der har det jo, ja, trenger vi egentlig ikke gjøre noe annet enn å se på strømmeretningen de siste fire årene og priskurven der.
Ja, for å si at vi ikke rekker å gå igjennom strømpriser på hverken en eller to eller tre episoder, så jeg skal prøve å være veldig overvågnet.
Strøm er en vare som selges på det åpenmarkedet og av yndes årsaker, spesielt med en sånn halvskala KGB-offisør i Øst, har forsatt at det er energimangel og hvor strømpris er koblet til andre energibærer også.
Før så var det veldig linket mot kull.
Nå ser det ut som at det er mye tettere knyttet mot gasspriser.
Og siden vi da er et åpent marked og har valgt å være et åpent marked, så vil la strømprisen henge sammen med det.
Så kan man jo diskutere om strøm bør være noe i kapitalistene senere eller ikke eller om det er hvis vi skal ha en kommunistisk tilneving til det.
Det skal ikke vi to diskutere og legge oss opp i, men vi må bare anerkjenne de faktum at det er en vare som blir sålt og vil ha varierende priser.
Når det er sagt, så er jo effektiviteten på 1 kW mye høyere på elbil enn det for eksempel er på bensin eller diesel.
Det betyr at den mengden energi som vi putter inn på tanken eller batteriet for å være som kommer ut på jula, er veldig mye bedre.
Og da hvis man ser på hele regnsukket, så er jeg ikke sikker på at de i disse forenne på mørke sider av Facebook egentlig har gjort regnsukket sitt veldig godt.
Men da skal ikke vi være her for å henge til folk heller, så tenker jeg at man må finne en løsning som passer seg selv best.
Men jeg er veldig glad for at jeg byttet til elbil, for det er lattelig mye biller for meg å pendle med elbil enn det ville vært med bensin eller diesel.
Og i Norge er det jo unnektlig en fordel.
Men globalt, hvordan tror vi endret strømpris vil påvirke elbiladoption og teknologiutvikling?
Jeg tror på globalt sett, så å si at i den tradisjone vestlige halvkula så vil det ikke være noe problem.
I en del utviklingsland så har vi et mye større problem med å transportere strømmen fra der den blir produsert ut til sluttbrukere.
Men det er på en måte en ting som må løses uansett.
Så det skal gjøres.
Så sier jeg sånn, jeg tror ikke i sentrale Afrika at det kommer fra 90% elbil i løpet av neste året.
Fordi man ikke har et strømnett sånn som vi har, det er at man kan transportere strøm over lengre avstander.
Det betyr ikke at jeg mener at det er det Afrika heller skal gjøre.
Men vi må se på hvordan det er mulig å få til en logistikk på å levere ut energi til folk der de trenger det.
Da visste vi at ja, elbilen kommer i Europa, men Europa må gjøre noe.
Men mengen energi er der.
Det er bare hvordan vi skal distribere den som er utfordringa.
Det er en utfordring Europa og Vest må ta uansett.
Og som helvete for andre utviklingsøkonomier nå er i startsgruppen at de kan planlegge en mye bedre løsning enn det vi har.
Vi må jo faktisk bygge på hva enda vi har gjort før, om det var godt eller dårlig.
Det var stort sett ikke godt.
Nei, der er det også mange grupper på Facebook som mener noe om det.
Så jeg skulle være forsiktig å ikke trampe på mange importerer.
Jeg løpte en episode i hvert fall.
Da jeg tilhører opp til flere av dere.
Liten digresjon, men fra min tid i bilbransjen så kan jeg fortelle en jakte hva som skal til for å få det afrikanske kontinentet å adopte elbilen.
Solceller?
Nei.
Oi, oi, oi.
Vi trenger bare en Toyota Land Cruiser elbil, sa vi der.
Ja, ja.
Du får si fra at det han er Toyota så blir det nok en sak.
Oi, oi, oi.
Når det er sagt.
Så lurer vi på hvilke andre trender som kommer.
Jeg hadde en elegant segway lagt opp, men det var noen mentale bilder.
Det er morsomt at han heter Toyota.
Det syns jeg er kjempegøy.
Men la oss ta det som forbrukene er mest opptatt av.
Hva er forskjellen på plug-in charge, roaming og auto charge?
Hvis det jeg har lagt merke til så finnes mange av disse ladeoperatørene som begynte å kaste ut masse sånne fancy ting.
Som du ikke helt skjønner hva betyr.
Du tror du skjønner hva det betyr, men er ikke helt sikker på hva det egentlig menes.
Og her er det jo da egentlig så er det en kjempetrend på forenkle hverdagen til elbilisten.
Vi får et lovkrav nå i hele Europa.
Det er 13. eller 15. april.
Så må alle nye hurtigladere, altså ladere med 50 kW eller mer, ha tilgang til en terminal.
Det betyr at du kan bruke bankkortet.
Kjempefint.
Blir kanskje ikke veldig mye billigere, men det kan bli for noen enklere.
Så slipper vi ca hva det er oppi?
8 appar?
Jeg synes at de fleste elbilappar uten å nevne noen spesielt er ganske dårlige.
Jeg liker å få informasjon og vite hva jeg betaler for.
Så jeg er ikke så veldig begeisert for bankkort heller, men nå er det jo en mulighet.
Men det finnes jo appar som er gode, som håndterer dette på en god måte.
Så det er jo det roaming løseren.
Men hvis du ikke vil roame, så er jo bankkortet greit.
Du kan gjøre det enklere å kjøre fra Norge til Kroatia med elbil.
For å ta et enkelt eksempel, for dette er jo et regel som kommer med hele EU også.
Så er det bare å tappe hver gang du kommer, så får du i hvert fall strøm.
Ok, kanskje du ikke fikk samtidsinformasjon fra laderen som stod i en liten skremt i Kroatia.
Det klarer du å overleve, for du antar du at vi er den bilen hele tiden.
Men det er visst sånn her ting.
Så kommer vi til plug and charge, som har vært veldig haipa i industrien.
Her vil jeg bare si at det sett fra teknologiske perspektiver hva vi jobber med.
Så er det som den måten plug and charge trademarket skal gjøres på.
Den har jeg null tiltrot til at det kommer til å skje noe særlig på i 2024 eller 2025.
Rett og slett på at bilbransjen og ladeproducentene ikke klarer å stokke beina og armer skikkelig og gå i takt.
Mens du har denne auto charge som noen snakker mye om, der hvor man bruker en spesifik identifikator på bilen og får den til å koble sammen.
Det er kjempebra fordi bilmærkene støtter deg.
Men for eksempel mange tyske biler som er populære i Norge støtter ikke denne teknologien.
Hva kommer det til å dominere?
Jeg tror alle steg som gjør det enklere og er elbilist er veldig fokus på å forenkle hele lade hverdagen.
Det er spesielt på tur mellom der du pleier å lade og der du er.
Mens de av dere som har hjemmelader eller lader etter gata vil fortsette å bruke den infrastrukturen.
Da er disse tingene veldig lite relevant.
Vi koster på en liten digresjon her fordi vi har dekket tre potalingsmuligheter som alle sammen skal være fordømt.
Hva var det som skjedde i bransjen der?
Jeg mener at alle, så sier alle, i hvert fall i vår halvkula verden, går rundt med et NFC kort i lomma til daglig.
Det har vi gjort siden 2000, det heter et kredit eller visakort.
Hvorfor begynte vi med alle de forskjellige appene og egne NFC kort?
Vi har det ultimatkortet direkte linket til bankkonton, det sikrer at du får penger, du kan sjekke og du får betalt.
Dette funker jo.
Ja, det funker og det funker ikke.
Jeg bryter det ned i ...
Altså, sett fra et forbrukeperspektiv så funker det jo for at du bare betaler og så får du en pris.
Men for de som skal drifte dette så kommer det en kost hver gang du som sluttbruker tapper, som de ofte men ikke alltid dekker.
Og så er det jo da drifting av infrastruktur som skal gjøre det mulig å betale deg.
Det her egentlig er den store greia jeg kommer med.
Fordi etter bankterminal har vært tradusnet ganske dyre å drifte deg.
Og så er det noen av disse her som fortsetter med magnetstrippet, ikke sant?
Tenkte jeg hvis jeg har en terminal med magnetstripp oppe i Dalarne eller i Telmark og så smelter jeg litt vann på dagen og så skal det frysse til på kvelden.
Da er det ikke mye terminal igjen og hvis den koster 6-7 tusen kroner stykker, så fikk de pris eller kanskje vann var tilrøy.
Så er jo det godt i stykker og så tar det noen tid å få bytt av.
Hvis det blir veldig dyrt så er det gjerne en leie på disse terminalene.
Jeg vet i hvert fall at det satt fra en ladeoperatør hvor mye vi tar for tjenesten vår, så det koster mer å leie en terminal enn det det koster for vår tjeneste.
Og du vil fortsatt som eier av ladepunktet ha en kutta som forsvinner av intekten din og så må du bygge masse andre systemer.
Jeg mener at det er en fordyrende løsning som ikke nødvendigvis gjør det enklere, men fordi menneskene som ikke klarer en app så vil dette være en løsning.
Men det at det blir pålagt å ha betalingsderminal nå, det er en helt rett veide straff for at man ikke har blitt klart klart å bli enig om én app.
Ja, eller et system som gjør at alle appar kan snakke med disse baksystemene.
Det kan si at man vet at det antar seg at dette er Deutsche Bank som er med årsak igjen.
Men så er det jo, her i Norge så har man veldig delt på om det er bankkort eller kreditdebitkort eller om det er låning som er løsningen på det unnliggende problemet.
Der har vi jo to leiere mellom Elbil-foretningen NAF.
Og så jeg mener jo personlig at jo mindre leamikk som kan være på laderen, jo større er sannsynligheten for at den har opptid, og jo mindre fast det kostnader vi trenger å legge på de som eier ladinfrastrukturen, jo billigere kan ladingen bli.
Så jeg mener personlig at bankkortet er en fordyrende tjeneste.
Og det kan være at jeg tar feil, men da viser meg rennstykket dere som mener dette.
Bryr meg egentlig ikke mer enn å se hva jeg er, så lenge det tar magnetstripper på dinersklubbkortet mitt så er jeg happy.
Og det er også nesta hvilk kort det er som faktisk fungerer, og det er jo også forskjellig fra hvilken innløsere du har og producenter av disse terminalene, så du åpner jo en ny pandoras esk av Tull og Thøystad.
Så trendmessig, hvilke kort er det enn vi at de kommer til å stå til?
Visa er vel gitt?
Visa og Mastercard.
Jeg vet at de Mastercard allerede gir deg kickback på å bruke Mastercard på lading.
Det er litt forskjellig.
Jeg tror at det blir en liten kamp mellom det å rome og det å bruke bankkort, men så vil jo den lille krigen være veldig forskjellig fra land til land.
Her hjemme blir det nok mer bankkort.
Takk for at noen av de største har i hvert fall gitt uttrykk på at de ikke ønsker å rome.
Får vi å spekulere i bensinstasjonen ladekort fremover?
Får vi et CircleK og Shell?
Shell som merke eksisterer.
Jeg tror at det er flere av disse bensinstasjonskjedene som ser for seg at de skal fortsette med en sånn type kortløsning og gi sine kundefordeller.
Så er det spørsmål om de fordelen kan matche med de fordelen man får med at for eksempel rome.
Med et sånt bankkort mener jeg at det er fortsatt veldig mye reiserending som skal skrives.
Jeg vet hvor lang tid jeg bruker på reiserending, og jeg har det mest automatisert.
Hvis du ikke har det automatisert, så begynner det å bli en del timer i løpet av måten som forsvinner ut i høye hast.
Og økonomisjefer må også passe på at folk skriver inn det riktige tinget på reiserending.
Så jeg tror det er veldig stor effektiviseringsgevinst på å gjøre det på andre måter.
Jeg automatiserer jo ingenting på reiserendinger.
Ingenting jeg liker så mye som å sette og tas til 1 og 1 av de tallene, og så gå og tweak på konverteringsraten.
Men, for de som ikke er fullt så skadas meg, så finnes det noen løsninger for å automatisere på hvert fall dette på firmabiler, er det ikke det?
Ja, det er en av de trendene jeg ser for meg forforentelig.
Når vi snakker veldig mye om sluttbrukeren, å snakke om firmabilbrukeren, at det å kunne få hele ladeoppgjøret inn på en felles regning, og om det er hjemmeborslag i jobben på veien, vil jeg gjøre ting veldig, veldig mer smukt, og ikke minst for økonomi, som kanskje i enda større grad kan få 1 dokument som dokumenterer alt rett inn i ERP-sus.m sitt.
Og da skal jeg jo litt sneakskute igjen da.
Sjekk ut hjemmesiden våre og firmabiladding, og så putter Aspiren dette inn i ingressen så linken blir enkel, og se hvordan vi løser dette.
Jeg tenker at hvis vi har klart å finne ut, så burde jo alle de andre også klare å lage noe slik, selv om vi da sikkert gjør det på en litt bedre måte.
Og ikke minst så har vi det i dag.
Så hvis du sitter som en litt overarbeid, regnskapsfører og gråter, så er det godt tidspunkt å gå inn i show notes, eller notater, eller hva det heter i din podcast.
Klikk på den fancy blå linken som ligger der, og så gi oss masse, masse penger.
Og så det gjelder jo dere som er ute og kjører også, hvis dere er drittlei og kjører denne reisregningen på alle Circle K, og Mer, og Recharge stasjonene du har ladet på, mellom jobber for at du skal komme der.
Ja, sjekk ut hva vi har, så kan vi spare deg for en del timer du er antagelig sikker på og betalt for å forføre reisregningen dine, og bedre likviditet.
Det må være verdens smuteste seg går.
Fult mulig. [musikk]