Du kan abonnere på podcastet, helt gratis, ved å trykke her.
I ukens episode av Current Ladeinnsikt er temaet lastbalansering og hvordan det kan brukes til å optimalisere strømforbruket. Asbjørn Mitusch og Åsmund Møll Frengstad gir deg tips om hvordan du kan dra nytte av lastbalansering for å unngå overbelastning av strømnettet og redusere strømutgifter.
De diskuterer forskjellige scenarier der lastbalansering er nyttig, fra private hjem med eldre elektriske anlegg til større næringsbygg med behov for effektiv styring av ladeinfrastrukturen. Gjennom en miks av tekniske forklaringer og enkle analogier, forklarer de hvordan lastbalansering kan bidra til jevnere strømbelastning og dermed forhindre overbelastning og kostbare strømregninger.
Diskusjonen strekker seg også til dynamisk lastbalansering og fordeler og ulemper med skybaserte systemer kontra lokalt baserte løsninger. De utforsker hvordan ulike systemer fungerer, hvilke sikkerhetstiltak som finnes for å håndtere strømbrudd og hvordan man kan sikre stabilitet i strømforsyningen selv når internettforbindelsen svikter.
Gjennom episoden understreker de viktigheten av å velge riktig ladeløsning med støtte for smart charging og dynamisk lastbalansering, samtidig som de fremhever betydningen av et pålitelig nettverksoppsett for å sikre optimal drift av ladeinfrastrukturen. Til slutt gir de en oppdatering om nyvinninger i markedet og hvordan man fortsatt kan forbedre og tilpasse seg de stadig skiftende behovene innen elektrisk lading.
Automatisk generert transkripsjon av denne podcastepisoden:
[Musik] Hallo, og velkommen til Current Ladeinnsikt
Mitt navn er Asbjørn Mitusch
Og her er Åsmund Møll Frengstad.
Og i dag skal vi snakke om det fantastiske, deilige temaet, lastering.
Det betyr at vi skal innom noke temaer jeg ikke har noen som helst forutsetning eller kompetanse til å prate rundt.
Ja, altså vi skal nok klare å få det til å bli et tema du har kompetanse på.
Du skal i hvert fall klare å forstå hvilken muligestromm som er, og hvorfor man ønsker lastering.
Så kan det nok være at du ikke skal sitte og kode helt lasteringsenheten hver ennå, Asper.
Og det skal forøvrig ikke jeg heller, så det er sagt.
Men at vi skal få belyst muligestrommet til lastering, og hva man skal tenke på og hva man ikke skal gjøre.
Jeg er sikker på at du skal bli komfortabelt med i løpet av åp.
Det er jo egentlig det som interesserer meg mest her.
For sånn som jeg skjønner det så er temaet vårt da egentlig hvordan du kan bruke laststyrring til positive ting.
Sånn slipper å oppgradere strømennette eller å belaste ting.
Men hvor gærend kan jeg gjøre dette?
Det kan gjøres veldig gærend.
Jeg skal så vidt også nevne hvordan laststyrring kan brukes i noe som heter "Vicotter building" eller "Vicotter grid".
Og da er det jo en mulighet for å tulle til skikkelig hvis du ikke vet hva du driver med.
Dette er interessant for jeg har jo som du vet en eldre villa, Anno 1921.
Og det kan jo være at du dukker opp et og annet der som føler til at jeg kan tenke meg benytte for skikkelingen.
Men er vi inne på områder der lastbalansering kan hjelpe eller?
Vi skal ikke gå inn på hvordan du skal faktisk få et elektrisk anvendt til å brenne.
Vi er lastbalanseringen, men heller hvordan vi skal forhindre det.
Vi skulle ikke gjort det til episode 100 da.
Tusen likes, så skal vi før episode 100 klare og se om vi kan få snike inn en liten session om hvordan misbruk lastbalanseringssystem og energisynningssystem får evt til å kunne gjøre en teoretisk forsikringssvindel.
Det er med disclaimer at selvfølgelig du står for alt ansvaret helt selv.
Og at vi i Current, om jeg og Aspen personer, ikke tar noe ansvar.
Ja, sånn heter jo vår variant av BIS gode gamle kurs "Hvordan avdekke økonomisk svindel".
Da tenker jeg vi har gitt folk nok incentivt til å begynne å abonner.
Skal vi hoppe rett i det?
Lastbalansering, hvorfor har jeg lyst på det?
Yes, veldig enkelt.
Lastbalansering er veldig smart.
Av to primære grunner.
Vi skal sørge for at sikringa ikke rykker.
Eller vi skal få det til å fungere så godt som mulig innen de rammene vi har på ladanlegget.
Det vil si at vi skrur ned last sånn at det blir mer økonomisk lønnsomt.
Eller man slipper gjøre en utbygging av strømnettet.
Ok, så i økospunktet er dette primært et produkt for folk som har en litt eldre strømnett eller underdimensionert?
Nei, det er et produkt for alle.
Så det kommer an på hvilken behov du har.
For å snu det veldig elektrotechnisk.
Lastbalansering er at vi driver å justere på hvor mange ampere som går gjennom anlegget vårt i hver tid.
Hvorfor vi har lyst til å justere en ampere kan være mange forskjellige underdier.
Sånn, nummer en er å forhindre at hovedsikring ryker.
Nummer to er at vi har lyst til å ikke få så høy strømmerenning.
Sånn at vi justerer, eller vi har ikke lyst til å få så høy nettleie.
Ja, for dette har noe å gjøre med kapasitetsledd politikere.
Vi kan bruke dette.
Eller vi kan for eksempel lastbalansere for at vi ikke har lyst til å ha skjeivbelastning i anlegget.
Det finnes mange forskjellige årsaker til at vi vil justere amperen.
Eller current, som det heter på engelsk.
Men til syvende og sist er det det vi gjør.
Hvordan skal vi levere riktig mange ampere for å oppnå den situasjonen som du som installatør eller lokasjonens eier ønsker, tid til tid for å skape de best mulige og billigst mulige lade opplevelser til elbilister?
Jeg henger meg opp i det jeg forstår minst det her.
Skjeivbelastning.
Yes.
Du har sikkert sett på litt forskjellige strømleddinger.
Noen har en rød og en svart ledning inn i ledningen.
Det er sånn typisk vi har på batterier og sånt.
Når jeg ser listingen så pleier jeg å ringe inn elektriker, men for alt det.
Se på, ikke røre.
Veldig viktig.
Har du ikke papirene dine, ikke røre.
Så har vi en typisk slik som ser ut i stikkontaktene.
Da er det i den normalt hvite rundledningen du har der, så er det normalt sett tre leddere.
En blå, en brun og en gul og grønn.
Den er jord, så blå er da neutral eller en av fasene, og så brun er en fase.
Stemmer.
Den er koblet opp i strømskapet ditt, og den er ofte koblet i en ledning som har fem ledninger.
Da har du jord, fase 1, fase 2, fase 3, og hvis det er som 400 volts system så har du fase neutral.
Hvis det går mer strøm i fase 1 enn i fase 2 eller 3, så blir det en skjebelastning.
De skal alltid på en måte være cirka like store for at vi skal ha et snitt nett.
Det blir kjempekomplicert og veldig vanskelig, men for å si det på en annen måte, det er ikke noe problem å skrive på vannkokkeren din i fem minutter, og at du har veldig mye strøm med lampen her, så går det gjennom fase 1.
Det er lite nok til at det ikke er et problem.
Men hvis alle i borhuslaget skriver på denne fantastiske vannkokkeren samtidig, og alle strømledninger kommer opp på samme måte, så får vi veldig mye på fase 1 et sted, men veldig lite på resten av blokken på fase 2, og da skjer masse morsomme ting, som du ikke har lyst til å skje uten å bli typpen på det, som gjør at vi får det vi kaller skjebelastning.
Det ønsker vi å unngå.
Da er det som med elbilen, så bruker vi den så lenge, ikke sant?
Da vil vi se effekten vannkokkeren på i to-tre minutter, elbilen er på et par timer.
Så det vi ønsker at det skal være på et lokasjonsnivå, jevnest mulig belastning for de fasene, sånn at de er så effektive som mulig.
Skjønner, så for å gjøre dette helt idiot, nå sitter jeg og føler meg litt utfordret, poenget her er da litt det samme som når en butikk installerer flere inn- og utgangsdører?
Ja, du kan si det sånn da, du ønsker å ha en jevnest mulig flyt mellom dem, at det handler om å si at disse er en slags likevekta for å gjøre det veldig enkelt, så ønsker vi å ha det.
Så hvis du hadde tenkt at du lager en vekta som har tre armer, så er det litt sånn som, det blir litt vanskelig.
Dette episoden er de gode eksemplene.
Ja, kjempe gode eksemplene, at vektene må være plassert på en sånn måte at de blir gjemt uansett.
Hvis du har litt for mye på den ene, så går de to andre opp.
Skjønner.
Så det er det vi prøver å forhindre.
Og hvis det ikke er det, så er det veldig mye av strømmen som går til spillet, som ikke vi får bruke noe.
Når jeg studerte det, så prøvde vi å forklare dette med et glas øl.
Så for dere som er under 18 og hører på dette, så er det selvfølgelig lett alkoholfritt øl.
Det er litt viktig dette med skoene.
For da er det jo sånn at hvis alt er vekt, så har vi ikke noe skum.
Da er det bare alkoholfritt øl i glassa, og alt er supert.
Hvis det er veldig mye skum, så er ikke alt tillikevekt, og da får vi veldig mye, vi kaller reaktive krefter.
Vi får ikke bruke den strømmen på noe måte, vi ser at den fortsatt er der, men vi får ikke bruke den.
Litt skum kommer digg, men hvis hele glassa er skum, så er det ikke mye, da er det liksom ikke så mye alkoholfritt øl å drikke, da er det skum.
Så vi ønsker jo å få glassa så fullt med veske som mulig, og så lite skum som mulig.
Ok, så du kunne bare lede med at dette handler om hvordan vi får mest mulig øl.
Ja, men vi må jo prøve å ikke snakke om alkoholfritt øl så mye i denne podkasten.
Det er riktig.
Så vi legger alkoholfritt øl nå, og så går vi videre.
Men greit, da følger jeg prinsippa.
Så det er på en måte den store biten vi gjør, og så kommer vi jo da mer på hvis du har et anlegg der du har veldig høy nettarift, så ønsker vi å bruke lastbaleanseringen for å ta ned de såkalt effektoppene, og da flytter vi den ladingen fra tidspunktet der hvor det er effektopper, til tidspunktet er det ikke her.
Ja, og typisk effektopper, det er de samme tidspunktene.
Tibber forteller meg at jeg ikke børde bruke strøm.
Ja, for eksempel hjemme hos deg selv, så ville det vært der, så nå tror jeg Tibber gjør det på spotprisen, og ikke på ditt reelle forbruk.
Men jeg er ingen tibberkuda, så ikke ta mitt ord for hvordan den appen ser ut.
Men prinsippet er de tider på denne der du, eller ladene jeg ikke bruker mye strøm, kan gi en effektopp.
Ja, skjønner.
Og det kan hende at vi ønsker å flytte den bortover.
Ja, for dette spiller inn på effektledd.
Det spiller inn på effektledd, ja.
Så da er det de, hvis jeg ikke husker feil, de tre høyeste fem, gjennomsnittene av de tre høyeste fem minutterne i løpet av månedet, som gir deg da dette såkalt effektledde.
Det høres riktig ut strømledningen, men har blitt mildt pervers, etter det da ble innført.
Den har vært her hele tiden bare ikke for privatbolig.
Sånn er det.
Så det er liksom en av de vanligste måtene å høre på.
Så har vi da at du faktisk ikke har noe kapasitet.
Det vil si at du har egentlig, et eksempel, vi har et boreslag, der hvor de har 36 biler på 80 ampere, og alle sammen kommer hjem samtidig, og alle drar cirka samtidig.
Og da bruker vi nesten effekten hele tiden.
Men det vi gjør da, vi bruker lastbalanseringen til å lage et køsystem, sånn at vi optimaliserer slik at det er flest mulig for nok strøm til å gjøre det de skal, sånn at de har nok å komme seg frem og tilbake til jobben neste dag, eller skjer unge på trening eller butikken.
Så vi da fordeler når folk skal få strøm, etter en algoritme, sånn da vi har lastbalanseringen som gjør det.
Så hvis alle da hadde plugget inn samtidig uten lastbalansering, så hadde cirka de sånn "pfff" skjønner jeg.
Så formålet der er da å sørge for at det finnes nok strøm tilgjengelig.
Ja, så nok energi tilgjengelig, til at alle får strøm når de skal, og så lage et system som gjør at de kan få en del med en gang, og så tar vi resten av strømmen utover døgnet, sånn at de kommer nærmest mulig fullt.
Og da dette gjorde vi på dette anlegg i 2018, det er ikke trengt utvidet enda, men nå kanskje tida nærmer seg til at det er enda flere som skal elbiladere, og da kan vi ta en investering og oppgradere infrastrukturen skikkelig, og få økt den kapasiteten, for nå har det et annet system som lar de gjøre det, og at de er i en bedre stand til å forstå hva de trenger.
Jeg vil finne grenser for hva du kan oppnå med lastbalansering også.
Ja, alt har jo grenser, men det er jo begrensninger egentlig, hva er det effektintaket ditt på hovedsikring her, og hva du ønsker å oppnå.
Så vi har jo ladanlegg med lastbiler, da vi er over 6,5 MW, det er ganske mye, altså alltid spennende å se når det står par tusen ampere på sikringen, det er litt større enn det du har i sikringskap hjemme, men lastbalansering fungerer for det.
Hva blir det i vanlige privatboller, sånn, altså...
Finger i lufta.
Finger i lufta, da.
Oi, det er vanskelig, ja.
Må bare tenke da.
Ta lærligheten min, da.
Ja.
Jeg bruker, nå jeg sjekker appen fra Elvia nå på hva forbruk mitt er, høyeste forbruk jeg har siden jeg har flyttet inn, da, er 2 kW.
Nå bruker jeg ikke noe annet en LED-lyst, LED-TV, og plattetoppen min, så det har noe med det å gjøre.
Men det er den høyeste registrert greia her, så hvis alle sånne leder som jeg har, så er det veldig enkelt, da, og da er det jo 600... nei, det er jeg enda med, vet du.
Det er det nesten... mer enn 6000 MW, sorry, nå må jeg bare tenke i 3.
Ja, det er... jeg må gange, jeg har 2 kW, så skal det bli 6 MW, da er det 3000 leidigheter, sånn som min, som skal holde på samtidig.
Så vi håndterer der 3000 halvmoderne leidigheter.
Ja, det er det.
Det er litt, så det er ganske mye strøm, egentlig, det jeg snakker om.
Og det som er vursomt, at det er jo faktisk bare ladderne.
Ja, vi har jo bygninger der hvor vi har mye større effekt, der hvor laddeanegget er en bare liten del av det, men i dette tilfelle er det faktisk laddeanegget, så det er jo gøy.
Det er utelukkende lastebiler som står og ladder.
Ja, faktisk i det tilfellet, så er det det, ja.
Det var ikke privat ladderet der, nei.
Nei, for dette er ikke et bordetslegg vi sitter og holder på med.
Men vi har hatt næringsbygg, der vi er oppe i 8-9000 ampere, og elbilladderen har vært en god del av det også.
Og det som er litt sånn spesielt der, da har vi gått inn med såkalt dynamisk lastbalansering.
Det er vår lastbalanseringssystemet.
Også får vi med seg hva forbruket på bygget er, sånn at man da kan tilpasse elbilens ladekurve i henhold til effektbrukken til hele bygget.
Sånn at den strømmerheningen til slutt blir så billig som mulig, og at elbilen bare fyller inn disse tommeråpnene, og ikke er da årsaken til disse effektoppen.
Efter noe har du introduceret litt nytt begrep.
Det har vi lastbalansering, som er det vi har snakket om frem til nå, og dynamisk lastbalansering.
Sånn headline-forsellen på de to.
Vi har gått inn med hovedsikringen på en eller annen måte, og får vite hva forbruket på hele anlegg er, og tilpasser elbiladeren i henhold til dette.
Mens den andre ser vi bare på elbiladeren helt uten noe tilkobling til den andre, og kjører på det.
Den ene er ikke mer rett enn den andre.
Det er forskjellige situasjoner og bruker.
Men jeg tror jo at man helder mot den dynamiske framover.
Men da må det også komme utstyr som holder det de lover, og fungerer på tvers av merkela.
Det er på en måte det vi venter på å få på plass riktig utstyr som vi vet fungerer, for vi tilbyr dette til alle kunder.
Men selvfølgelig har vi noen leverandører som har noe utstyr som vi kan bruke, og det er jo det rett i de sammenhengene.
Ok, så det handler først og fremst om du har tilgang til det eller ikke?
Ja, tilgang til det, og om det er behov for det eller ikke.
Når man prosjekterer et ladaleng, så må man jo også forstå hvilken slags bruk det skal være, hvilke smetter kan oppstå.
Er det prisensitivt, efektensitivt, har man lite strøm?
Alle disse tingene her påvirker for hvilken valg som er riktig.
Ja, det dekket vi vel ganske overfladisk i episode 3, som handler om prosjektering og planlegg i et ladaleng.
Lastbalansering er jo store jokerne oppe i dette her, for det er verdøy som skal fungere på det fleste ladaleng, og så handler det om hvordan dette verdøy skal settes opp for å oppnå de effektene man ønsker.
I episode 3, så ga vi jo episode 2 og 4 forsøket også en overrødent anbefaling om å velge lader med stått for OCPP.
Ja.
Er det sånn at hvis du har valgt en lader med stått for OCPP, så har du også tilgang til dynamisk lastbalansering automatisk eller?
Nei, dessverre ikke helt automatisk, men vi vet om ting som kommer på markedet nå, som vil kunne snakke med de fleste standard ladere der ute.
Så anbefalingen er fortsatt OCPP, men når vi begynner å snakke lastbalansering, så må det, som et min mønskra for at dette skal være bra for deg, støtte Smart Charging funksjon.
Så dette er egentlig et undtak fra den kaldte reglen vi har etablert så langt, som er velger du OCPP så har du tilgang til det du trenger.
Ja, så da, du har fortsatt så, den presisering, skal du ha lastbalansering, så må du også ha Smart Charging, og så anbefaler vi på det sterkeste å gå for en dynamisk, hvis du velger en dynamisk lastbalanseringsløsning, eller for så vidt en lastbalanseringsløsning som er fysisk på sted og ikke i skida, så at man velger en løsning som støtter flere typer ladere og ikke binder deg nødvendigvis til en leverandør, da kan det for eksempel være begrensninger på hva du kan sette opp et på, eller enda være at du er begrenset til de funksjoner de finner det for godt å optimalisere for.
Ja, for nå har du introducert et begrep til, jeg sitter egentlig og leker med tanken på Lagans Hånden, Osmond sier et eller annet helt nytt ut av det blåe jingle, og det er da lokasjonsbasert, eller altså fysisk tilstede lastbalansering, og skybasert.
Har du lyst til å...
Ja, selvfølgelig.
Før, i gamle dager, ikke at det er veldig...
Altså for sånn fem minutter siden?
Nei, altså, nei ikke fem minutter siden, men innspede begynnelsen av lading og elbilading.
Altså for fem minutter siden?
Ja, sånn i store hele fem minutter siden, så var det veldig mange som kom med sånn master-slabeløsning, det var på en måte master med hjernen, og så hadde du noen litt domene etter bort til bilen.
Og da var det hjernen sånn at den masteren, den kunne bestemme hvordan lastbalanseringen skulle være, og at slaben det bare gjorde seg selvfølgelig.
Det er en eikig.
Og så var det noen som dro dette litt lenge, å si at hvis vi bare setter ut sånn semi-smarte ladder, men har en hjernen utenfor som kan snakke med de, så han kan på en måte håndter lastbalanseringen.
Så er det noen som lavde forskjellige systemer, noen bedre enn andre.
Sånn overordnet, hva syns vi om disse systemene?
Personlig, nå er jeg litt fargat, jeg mener at kunden skal få flå og bestemme alt selv, så syns jeg at veldig mange av disse systemene leverte under pari på hva man skulle, men vi hadde noen fordeler, at når internet gikk ned, som vi vet fra tidligere episode, det skjedde ofte, så er det veldig årelig, og i de tilfelle man har litt kapasitet, og har en sikkerhet som går inn og passer på at sikringen ikke yrker.
Det får du gjort med en skitelens, når den er offline.
Da er den offline.
Så hvis internet går ut og du har skibasert lastbalansering, så er det Texas?
Da er det bare å krysse fingene og si at det kommer til å være en "bumpy ride".
Da vil jo litt avgjengig av laderen, men da kan du risikere at de laderne fortsetter å gi ut den mengen strøm de tror de får lov til, og hvis du har skibasert på siste gang det var online, så da er det kanskje ikke helt stemme med den virkeligheten, så da kan du risikere for eksempel å få en stor effekt opp, eller enda være at sikringen yrker.
Men det finnes noen form for safety her?
Ja, det finnes mange form for safety, og det er en del ladere som går tilbake til minimumsnivå på strøm når de mister kontakten, men det er avhengig av laderen og avhengig av systemen.
Og bare sånn at jeg får det helt riktig for meg, betyr det i praksis at vi argumenterer for en lokalløsning, eller er dette egentlig et argument for å sette opp internet riktig?
Kanskje ikke introducere den demonen vi snakket om i forrige sesjon?
Yes, nei, da er det veldig enkelt.
Jeg er jo en sterk forekjempe for å sette opp nettverk skikkelig sånn at du ikke går offline.
Men nå vet jeg at dette er virkeligheten, vi snakker om elektronikk, så det er ikke spørsmål om hvis, det er spørsmål om når.
Og da er jo neste svare her, ja jeg er fortsatt mest på skybasert, men da må du også velge nader som man kan skru seg ned til et minimumsnivå som du kan sette i forkant hvis dette skjer.
Og så har jo, kanskje skjermt deg litt dårlig gjennom, men vi jobber jo med en leverandør som påstår at dette skal fungere på alle typer ladere, med en såkalt dynamisk lastbalansering.
Hvis det viser seg å være rett, og det er faktisk en nett som fungerer, og vi fortsatt kan være den tilpassingen av lastbalanseringen jeg henter til kundens behov, så kan det jo hende at vi vil ha et ansvar.
Skjønner, så vi anbefaler likevel en skybasert tjeneste.
Kanskje litt farget av at vi selger en sånn tjeneste, men hvis man velger vårt system, vi kan aldri lade det gå en hel episode uten å plugge oss litt.
Hvordan løser vi dette?
Vi løser dette litt case by case for å se på hvilken lade du har, men vi setter opp sånn at vi har en fallback-verdi hvis du går offline, og så sørger vi for at det sammen med oss, så har du et så godt internet at dette ikke kommer til å skje.
Så hvis du velger oss, så har du internet 100% stabilt for alltid, men skulle det være en løgn, så har vi også en fallback som sørger for at systemet ditt ikke berender opp en sikring.
Så lenge du hører på oss og gjør sånn som vi sier, så er det en stor sjanse for at dette skal gå bra, men så er det sånn at vi lærer ting hele tiden, og da kommer vi med de oppdateringene og tilpassningene vi anbefaler å gjøre, så hva vi trodde var rett i 2018 er ikke nødvendigvis rett i dag.
Selv om når det kommer til akkurat internet-opsett, så er det noe fortsatte svaret det samme som i 2018.
Så vi står ved det vi sa i forrige episode?
Ja, en så lenge.
En så lenge. [musikk]
