Det finnes mange måter å ta betalt for elbillading: ladeapper, roaming, RFID-kort, kredittkort, SMS og adhoc. I ukens episode går Asbjørn Mitusch og Åsmund Møll Frengstad gjennom disse og kommer med noen nyttige tips.
Hallo og velkommen til Current Ladeinnsikt. Mitt navn er Asbjørn Mitusch.
Og mitt navn er Åsmund Møll Frengstad.
Og i dag så skal vi snakke litt om mitt favoritttema, eller i hvert fall favoritttema nr. 2, hvordan du får penger inn på konto. Ja, så betaling. Jeg er jo av den andre oppfatningen at vi egentlig bare bør bytte forskjellige ting mot hverandre. Så hvem trenger egentlig betaling da? Når du kan få så mye morsomt tilbake. Dette forklarer patentet Osmund søkte om, med automatisk potetteller og vekt, med integrering til ladepunkter. Ja, ja. Fra spøk til revolver, la oss ta det som det er jo et tema som alle bryr seg om. Ja, for det går gjerne den veien med dere som driver med byttehandler og sånn. Det går fort fra spøk til revolver. Ja, ikke helt med vannpistol. Men det er en helt annen diskusjon. Nei, la oss snakke betaling. Yes. Det er jo til syvende og siste veldig enkelt. De som har strømmabonnementet ønsker å få dekket dette inn. Det er riktig. Og de som lader, eller har lyst på tilgang til lading, ønsker å gjøre dette helt enkelt som mulig. Og i en ideell verden så hadde jo dette vært kjempeenkelt. Men vi lever jo ikke i en ideell verden, for det at noen liker apper, noen liker sms, andre liker fidebrikker, noen liker e-faktorer, andre liker e&f. Noen helst har penger. Noen vil putte det, ha sånn kroner og greier som vi hadde på myntgreia. Og så er det sånn, hva er det vi skal faktisk betale for? Og så har jo jeg som sitter som styrelse selv, så har jo de som gjerne vil ha bensin og dieselpumpa også inn i bordslaget. Så, betaling, here we come. Hva er det egentlig vi snakker om? Og hvordan er det det skal gjennomføres? - Altså, jeg skulle gjerne hatt en dieselpumpe utenfor den gamle leiligheten jeg, men... La oss putte den i en liten boks, og så tar vi det temaen an en gang. - Ja, ja, ja. Bare digresjonen. Vi ble bedt om å lage betalingssystem til det også sammen når vi blir ladd tilbake i tida. Vi valgte å ikke gjøre det. - Det er for dårlig. - Ja, ja. Beklager på vegne av det samme. Nei, men la oss bryte dette her ned til, hva er det du egentlig kjøper? Eller betaler for? Og så kan vi ta hvordan er det vi betaler etterpå. - Ja, og hva er det du kjøper, er jo et tema vi har touchet på før. Så anbefaler alle som ikke har gjort det å gå tilbake og høre på backloggen. Disse episoderne bygger på hverandre, litt sånn blokk for blokk. Så det er en fordel om du starter på episode 1. - Ja, men altså, vi kan ta det veldig kort, da. Du kjøper en latetjeneste, som gjerne inkluderer energi, og litt drift. Hvis du drar på en hurtladder, så koster det fort 5-6 kroner for kilowatt-timen, fordi den skal dekke alle de kostnadene det krever for å levere. Mens i bordslaget er det kanskje litt lavere priser, men da er det også ofte tydelig hva som dekker sin og ikke, da. - Men det er jo kanskje en debatt vi bør ta, for er det egentlig en latetjeneste du kjøper, eller kjøper du kilowatt med strøm? - Jeg mener jo at man kjøper en latetjeneste, fordi at noen tar telefonen og hjelper deg hvis det er noen problemer. Det er flytting av penger mellom en kjøper og en selger. Det er for eksempel lastbalansering, som sørger for at sikringen ikke går, og man får det så billig som mulig. Det er veldig mye som ligger her. Så er det litt avhengig da om de som selger strømmen via laddeboksen har kjøpt laddeboksen eller ikke, gjort investeringer på felles infrastruktur eller ikke. Så det er veldig mange ting som ligger bak her. Ergo, jeg mener det er en tjeneste, men selvfølgelig er det hjemmeladeren din på din villa hjemme, så kan vi jo diskutere om man selger en kilowatttime eller ikke. - Så det du sier er at man tilfører merverdi til kilowatten? - Ja, det gjør jeg. Og ikke minst at det du kjøper er jo ikke bare en kilowatttime, det er jo nettleie, og det er avgifter også fra staten som da dekker hele kostene på den kilowatttimen. Så spottpris for eksempel er jo ikke bare spottpris. - Så selve strømleveransen allerede før du som ladeoperatør eller lokasjonseier gjør noen ting, er jo allerede tilført forskjellige tjenester? - Ja. - Så det er de facto allerede en tjeneste, selv om det er oppgitt som en kilowatt? Det ser du på strømregninga også. - Yes. Og for å bare selge kilowatttimer, så trengs det jo egentlig konstruksjon. Ergod, også hvorfor mange da velger å selge det som en tjeneste. Men nå har vi nå blitt enige om at lading, det selges primært som en kilowatttime. Hvis det er noen som selger på en annen måte, som ikke er da inkludert parkering, så vil jeg stusse ut veldig mye. Jeg liker å si det som før, jeg kjøper ikke fem minutter bensin, og jeg kjøper ikke fem minutter med strøm. - Veldig riktig. Men selv om vi da har blitt enige, og med vi så mener vi EU, om at en kilowatt er enheten som selges, så betyr jo ikke det at du ikke kan tilføre påslag på den kilowatten. - Nei. Og det er her, ikke sant, at hvis bordslaget har en innpris på kilowattimme, inklusiv nettleie og avgifter på en kroner, så kan det jo hende at de har andre kostnader tilknyttet til ladanleget. Så at de for eksempel selger for 1,1 kroner. - Det er egentlig overraskende kompetent da EU er klare til å vite at du ikke må selge med et app. - Ja, det er for en gang skyld, så var det liksom ikke helt bomb fra begynnelsen. Men, ikke sant, at disse merkostnaderne for å levere tjenesten, som gjør det enklere for deg som skuttbruker, deg som elektriker, og ikke minst deg som eier av et ladanlegg, er litt viktig å få med, ikke sant? At skal man ha noen som kjører økonomi, så koster det lønn for de som kjører økonomi. Dette må fordeles ned på, det er egentlig i prinsippen enkelt til kilowattimme. - Det er riktig. Og når du har funnet ut ca. hvor mye du faktisk koster å levere tjenesten, og har bakt inn den, kanskje til og med bakt inn noen lite påslag, for ikke å gå i minus, dette tar tross alt tid, energi, det er noen som skal administrere. Du skal gjerne sitte igjen med et eller annet gode for å tilby tjenesten også, men når du har gjort alt det, så skal pengene inn på konto. - Ja, og da er det jo, penger er jo penger, men pengene kan komme i så mange former, og inn så mange veier. - Den ideelle er jo kontanter. - Jeg er ikke helt enig med deg, men ja, det kommer jo helt an på hvor mye man prøver å snurre på skatten. - Nei, men korttapp, det er faktisk ikke så langt for ideelt heller. Det er fortsatt ganske effektivt. - Ikke sant? - Så la oss begynne på hva som er praktisk mulig. - Ja, for kontanter er ikke praktisk mulig. La oss legge den død med en gang, fordi spesielt de nyere LB-listene. Ja, kontanter er et lovpålagt betalingsmiddel i Norge. Nei, det er ikke praktisk mulig å ta betalt. Ergo, det finnes gode argumenter også under norsk lov. For det å si, jeg som tidligere talsmann for foreningen "Ja til kontanter". Det finnes gode argumenter for hvorfor du ikke kan bruke kontanter som tvunget betalingsmiddel til lading. Beklager, selv jeg vedgår det. - Ja, så nå har vi droppet den fysiske byttemiddelen av en teoretisk verdi. Så nå tar vi... La oss si, den som var veldig populær i begynnelsen var SMS. Du finner spesielt på en del offentlige ladestasjoner, så er det mulighet til å betale med SMS. Det som er viktig å huske da, er at ladoperatøren har sine priser. Så er det gjerne den som leverer SMS-betalingen på toppen, har sine priser i tillegg. Litt sånn som noen parkeringsapper legger på et servicetillegg i ekstra. Men det kan jo... Så å sende en SMS er jo veldig enkelt hvis du er for eksempel på en ladoperatør du ikke pleier å bruke på et sted du ikke pleier å være, og du ikke har fått et bankkortterminal der ennå. Så kan det være en løsning som funker. Men det Åsmund så diplomatisk prøver å unngå å si, er at du blir revkjørt på pris. Ja, det... Og egentlig alle parter blir. Både den som lader og den som eier stasjonen. Ja, eller den som eier stasjonen for det de skal ha, men du som sluttbruker betaler et ganske heftig premium. Ja, og det er jo en premium hvor kanskje den som eier stasjonen kunne tatt litt bedre betalt med en annen tjeneste. Så ja, skal vi si det er ikke den foretrukkende betalingsmåten vår hvis vi skal stoppe å lade. Nei, altså vi ser at det er noen steder det er veldig populært, men det blir mindre og mindre av det, i hvert fall på vårt ladet nettverk. Det vi ser har vært veldig populært er jo da selvfølgelig å bruke app der man legger inn et betalingsmiddel. Det er ofte bankkort, av og til andre muligheter også, der man bruker appen til å starte og stoppe. Her vil jo da sluttbrukeren kunne få god oversikt over hva regningene kommer på, og litt avhengig av hvilken app, hvor ofte man trekker den ladingen. Noen gjør det jo hver gang, og andre samler opp til en eller flere ganger i måneden for å redusere de faste kostene som for eksempel Visa og Maskart tar. En kjapp historie til meg. App har jo vært de-faktor-løsningen i Norge nå en del år. Og du har mange apper. Alt for mange apper. Og et fåtal av dem snakker ikke nok sammen, men vi kan vel ikke påstå at roaming sånn sett har vært en standard i Norge. Jeg tror de fleste som tidvis eller fastkjører elbil har en sånn liten folder med åtte til ti forskjellige ladeapper pakket godt inn på telefonen. Det er det som er det store problemet i Norge, at alle skal ha sin egen app, og ingen har tenkt på hva som er enklest for sluttbrukeren. Og jeg har jo den oppfatningen at det er de som eier ladepunktet og drifter ladepunkter. Vi er jo egentlig interessert i at flest mulig skal komme og bruke ladepunktet. Vi bryr oss egentlig ikke om hvem som bruker appen. Så vet jeg at, eller, unnskyld, hvilken app man bruker. Så vet jeg selvfølgelig det finnes unntak, men som en ren ladeoperatør, så er det jo det du er interessert i. Hvis du har forretningsmodellen din på at du skal få flest mulig til å bruke appen din for hver betalingsmiddel, altså en såkalt e-MSP, e-mobility service provider, så er jo greia å ha den beste og enklest appen, som gjør at det er du som sluttbruker velger å bruke den, og så kan man da ta et påslag på pris. - Jeg er markedsfører, det er jo ikke en hemmelighet. Vi liker å hårda data om andre mennesker, så langt at det har kommet opp til flere direktiver og laverk for å prøve å stoppe oss. Selv jeg synes det er litt drøyt å ha en egen app, fordi ti ladepunktene du opererer. App har gått for langt. - Ja, app har gått for langt. Men hvis du da har en såkalt e-MSP, eller en kontrakt med de, og bruker deres app, så er det en mulighet, ellers kan man bruke appen til ladeoperatør. Så det er to forskjellige måter. Noen av disse e-MSP-ene, og disse appene, også tilbyr for eksempel betaling over e-faktura, eller EOF hvis du er en bedriftskunde. Det varierer jo litt. Så det er en metode. Og så har vi til slutt, hvis du bare har en ladeoperatør, der du for eksempel har et bostadslag, så er det en ren e-faktura løsning, som noen av disse ladeoperatørene også gjør, som er de betalingsmetodene du har til faktu i Norge. - Men før vi gir oss på, hva var den fanse forkortelsen, den folk som viderefakturerer? - Jeg har sagt e-mobility service provider, e-MSP. - Ja, før vi gir oss helt med den, så kan vi jo legge til at det finnes faktisk noen, skal være forsiktig med å bruke ordet "legitime", men det finnes noen som faktisk er verdt å se på. - Elbilforeningen er jo i hvert fall innerden av den kategorien, med den blå ladebrika si, og den er absolutt verdt å vurdere og støtte. Det er for det første en jævla god ladebrike, og så har den støtte for de aller fleste, så den er faktisk ganske praktisk. - Så de er ganske bra, også finnes det noen OK-apper, som også har tilgang til veldig mange, så jeg er litt usikker på forretningsmodellen deres, men de er noe der ute. Det jeg lover å sjekke, så kan jeg si for egen del, jeg har sagt det før, jeg hadde jo en avtal med bilprodusenten min, altså Volkswagen, som var MSB, og på et litt i tidspunkt der, så fikk jeg en veldig god deal. Da var jeg vet at Volkswagen tapte mye penger, og jeg la det veldig billig. Det finnes årsaker til at man bør titte på det, men vår anbefaling er, så finn den du liker, og så bare skjønn hva du betaler for. - Du touchet så vidt på en kategori, nemlig bilprodusenter. Den har jo blitt forholdsvis stor, jeg vet at min tidligere arbeidsgiver NIO også hadde samme opplegg, og der får du jo en del ekstra til, altså integrering med bilen, forhåndsvarming som starter, så det finnes fordeler med å bruke sånne. I tillegg så har du jo kategorien parkering og ladingsoperatører. Den er altså unntatt fra den tidligere kritikken vår. - Det er veldig praktisk at folk kan betale for parkering samtidig som de betaler for lading. Dette er ikke tjenester som trenger å være separert. - Nei, så ikke sant, alt er ikke svartfritt, men det er bare å forstå hvilken måte man kan betale på. Og der her er det sånn, er det hensiktsmessig for deg som sluttbruker, og du synes det er helt greit med måten du betaler på, med de påslagene, ja da er det en bra nok tjeneste. - Absolutt, og ikke lage din egen app hvis du har 10 ladepunkter. - Nei, det gjør jeg ikke. - Det gjør jeg ikke. Og så kan vi si en annen betalingsmetode som du gjerne ser neder i Europa, er at disse ladeappene kan lade på forskjellige nettverk, altså såkalt roaming. Men da har du fortsatt din avdann, med for eksempel elbilforeningen eller noen tilsvarende, som da kan, man kan bruke andres ladet nettverk nede, og så får du en regning eller en betaling fra din EMSP. - Roaming er jo et ord en del av dere, i hvert fall de over 25, kanskje husker mye å snakke om fra mobiltelefoner den gangen det blir innført. Og det funker jo egentlig på samme måte. - Ja. - Du bruker det abonnementet du er vant til å bruke eller den tjenesten, og så får du en regning fra de. - Ja. Og den funker fint, stort sett alle steder bortsett fra Norge. Men det er en helt annen sak. - Men vi er jo forgangsnasjonen for elbillading, er vi ikke? - Ja, vi er på en del ting. Man kan lære av våre seiere, og man kan definitivt lære av våre feil. Og her tenker jeg at måten Roaming har blitt praktisert på i Norge er en definitivt sted der resten av verden kan lære hvordan feilet kan gå. - Og det henger nok litt sammen med den fascinasjonen en del leverandører har med vår app. - Ja, og vi skal eie hele kunden fra den. Men nå er jo det sånn der da. Og så kommer vi til en siste, og da er da visst nok den mest populære metoden, som da er tapping, eller kreditkort. - Neste siste. - Neste siste. - Vi har ikke tatt oss på ad hoc. - Ja, den, sorry. Neste siste, så kommer den aller kuleste og siste til siden. Da har vi såkalt terminaler, der du bare kan tappe, eller døtte inn ditt kredit- eller debitkort. - Også kjent som den greia du bruker på butikken og alle andre steder du bruker rekord. - Og det er jo til å merke veldig fint, det er sikkert kjempepraktisk. Det ene som er veldig dumt er at sånne terminaler koster jo en del å drifte. Og ikke minst at det er nok en tjeneste som må legges på toppen for å dekke de kostene man har. Men sånn som det fungerer, så er det jo veldig enkelt, men det gjør jo at det skjer at timen blir noe dyrere, og man skal regne inn. Og jeg tenker det er helt felt at den kommer. Jeg foretrekker fortsatt apper, men for de som absolutt vil ha sånne kort, så er det mulig å gjøre. Og der er det jo en storstilt utrilling med terminaler i disse dager. Så får vi nå se hvor fort gamle ladestasjonene blir oppgradert. - Og vi foretrekker vel egentlig kort-terminal over SMS-løsningen vi snakket om tidligere? - Ja, altså jeg kan vel si at det skal godt... - Du har jo filmet telefonen, så for din del. - Nei, altså det er en todel da. Fordi at det påslaget til lokasjonseier må nok bli høyere per kilo/time hvis man har en terminal. Mens selve transaksjonskosten forholdene SMS antakeligvis er høyere enn det den er på terminalet. Avhengig av hvem man har avtale med og hvor stort det er. Men fingeren i været, summa summarum, så tror jeg på steder der det er veldig mye trafikk, så er det mer lønnsomt med terminal for alle. Mens der hvor det er dårlig trafikk, er det nok mer lønnsomt med en SMS. - Om det bare fantes et siste alternativ vi kan dekke denne, som er bedre enn begge. - Ja, og så har vi da den nye fantastiske. Da vi har såkalt ad hoc-betaling. Det betyr i praksis at man kan opprette en engangsbetaling via en app uten å registrere seg med kreditkort. Da får man en ganske lav transaksjonskost per transaksjon. Og den koster veldig lite å drifte. - Hvordan klarte du å ingeniøre den satningen der? - Jeg er ingeniør. - Så for å oversette til ikke ingeniør. QR-kvoder, det er de tingene du frøsten brukte på bordet på e-kvoden under pandemien, kan skannes med mobiltelefon. Da åpner de en nettleser, hvor du legger inn kort informasjon. - Og så tar du betalt, og så er alt kutt. Men da er det jo sånn at vi har folk som ikke er så glad i smarttelefoner som kjører elbil. Det kan jo være en litt komplisert metode for dem, men da har man da SMS, RFID-brikk eller disse andre tingene man kan bruke seg for. Det er jo et supplemant. - Tesla og flipptelefon er en vanligere kombinasjon enn det egentlig hadde forventet. - Ja, og da kommer vi faktisk på en annen. Men det er på en måte ikke betalingsløsning, det er identifiseringsløsning. Vi har den såkalte plug-in charge eller auto charge, som er to lignende teknologier som må oppnå det samme. Det er hvor bilen er identifikator, og så har du lagt i betalingsmidlet på bilen. Så når du kommer bort og kobler til, så bare funker ting. - Osmund er veldig tech-optimist, så jeg bare legger inn her. Hvis hjertet ditt nå begynner å slå litt ekstra hardt, og du griper etter Edge-nettet på flipptelefonen for å finne ut hvordan du kan få det, høyst sannsynlig, så kan du ikke få det ennå. - Nei. - Det er ganske mange år frem, før det er universellt i hvert fall. - Ja, så det er sånn. Du må ha riktig lader, riktig operatør og riktig bil. Men ja, det er teoretisk mulig for noen biler på noen operatører. Men det er ikke sånn at alt funker overalt hele tiden. Så for de av dere som er litt mer tech-savvy enn andre, kan gjerne se om det er mulig. Jeg kjører for eksempel Volkswagen, og da vil auto-charge for eksempel ikke fungere. Og da er det litt begrenset hvor jeg kan bruke den plug-in charge-funksjonen for eksempel. - Så universell adopsjon av den løsningen, vi skal ikke prøve å jette tid, kanskje, men i hvert fall fem år frem? - Jeg er ganske sikker på at jeg har fått både én og to julegaver før det begynner å bli noe sånn nårlunde allment tilgjengelig. - Du får ikke julegaver. - Jeg har vært snill gutter, gutter. [Outro]