Asbjørn Mitusch er borte denne uken og Åsmund Møll Frengstad utnytter muligheten til å ta en prat med Jan Cato Hovde fra Rejlers Elsikkerhet om tilsyn og kontroll.
Automatisk generert transkripsjon av denne podcastepisoden:
[Intro] - Hallo og velkommen til Current Ladensikt. Mitt navn er Asbjørn Mitusch
- Og jeg er Åsmund Møll Frengstad.
- Og Åsmund, i denne episoden er ikke jeg med.
- Nei, så vi har med oss en gjest, og velkommen skal du være...
- Jan Kato, daglig leder i Reilers el-sikkerhet. Vi er et sakskyndig selskap som driver med tilsyn og kontroll av elektriske anlegg på vegne av nettselskapene her til landsting. - Det betyr i praksis at det er det vi egentlig ikke vil ha på døra på et anlegg vi har ansvar for. For da er det noe gjernt som vi ikke helt vet hvorfor, eller er det... Skulle vi alltid være glad når dere kommer? - Man bør alltid være glad når vi kommer. Vi kommer gjerne med det hensene og driver forebyggende el-sikkerhetsarbeid. Så vår innsats dreier seg om å opplyse om el-sikkerhet og eventuelle farer ved elektriske anlegg. - Det er jo praktisk mye bedre å ha det på besøk før noe gjerne har skjedd enn etterpå. - Absolutt. - Så jeg er jo litt grønn, siden jeg ikke er elektriker selv. Hva er det egentlig... Eller tilsyn... Hva er det dere gjør da? Jeg har liksom, tror jeg, en idé, men jeg har jo egentlig ikke noe annet som hva dere gjør. Er det liksom bare gå rundt og titte, eller er det... - Vi har jo et overordnet mål, det er jo å redusere risikoen for at noen kan få strøm i seg eller at noen kan begynne å brenne. Det er jo gjemla i regelverket vi følger. Så har vi jo... Det er det samme regelverket som installatøren bygger anlegg etter og de som prosjekterer, prosjekterer etter. - Så det vil si, siden vi hadde Tore Jøbi her på besøk for noen uker siden, blir det vel nå, så det er egentlig å sjekke at man har følt NEC-en. Det er egentlig det dere gjør og alle andre normer og regler som følger med. - Ja, vi må nok løfte oss litt fra å bare se på NEC 400. Vi må også se på fellene, altså forskriften, som man må følge. NEC 400 kan man jo i realiteten velge bort, men man må jo da dokumentere at tilsvarende sikkerhetsnivå er i varetatt. Så for vår del følger vi fell, forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, og hvis bruker ofte der hvor det er fare for at man kan få støt, eller at det kan oppstå brann eller sånne forhold, så er det jo da forholdene i kapittel 5 i fell som vi legger til grunn. - Ja. - Så der har vi kjernen da. - Så det vil si at siden det er fare for støt og at det kan begynne å brenne, så er jo elbilanlegg et objekt som, i hvert fall sånn som jeg ser det, har litt risiko på området. Så her er det vel mye spennende å ta tak i. - Det er det jo, og uansett om det er et ladanlegg, solcellanlegg, batterianlegg, stikkontakt til en grill på balkongen, eller hva det nå ens skal være, så er det fellene som vi legger til grunn. Og som sagt, sikkerhetskravene der som vi fokuserer på, da ser vi etter at anlegget, for å si det sånn, er beskyttet mot overspenning, at det er beskyttelse mot kortslutning, at det er beskyttelse mot overblastning, at det er beskyttelse mot jordfeil, og at det er beskyttet mot utilsikt av utkobling. Det er det vi har med oss inn som overordnet. Posta når vi gjør tilsyn også, ser vi alltid på de anleggende objektene vi er hos. Vi snakker med brukeren og eieren, og avstemmer litt om de har hva slags erfaringer de har med sitt elektriske anlegg, så da kan det hende at tilsynet dreier litt mot de forholdene som da eier og bruker kan ha spørsmål rettet til. - Ja, ikke sant? Så da betyr i praksis at det blir mer tilpasset, den unike stedet, og ikke nødvendigvis veldig firkantet. Denne lista må vi gå gjennom, men har du et ladanlegg, fungerer laderen sånn som du tror den skal gjøre, og hjelper til å se hvordan dette henger sammen? - Det er korrekt, og da har vi en sjekkliste som er veldig generell, ikke nødvendigvis for elbil-ladanlegg, men for alle typer anlegg, fordi det er som sagt disse sikkerhetskravene vi har fokus på, sånn at etter en besøk fra oss, skal man være oppmerksom på de forholdene som kan utgjøre en risiko for at man kan få støt i seg, eller altså få strøm, eller at det kan begynne å brenne. Så da har vi registrert de forholdene i en tilsynsrapport, og man må da sørge for utbedring av disse forholdene for å ha et trygt og godt elektrisk anlegg. - Så det betyr, for min side, at når du leverer dette, så har du jo FTV-en din som skal på en måte legge til grunnen for at alt er i orden, og når dere kommer, så sjekker man at alt fortsatt stemmer i henhold til den tilstanden du forventer at det skal være når du leverer FTV nå? - Ja, og da kan man jo dra dette over i dokumentasjonspakken som man gjerne har fokus på da når vi er på tilsyn. Vi ber alltid om å få se dokumentasjon, sånn at vi vet forutsetningene for hvordan anlegg er bygget, og hvordan vi skal føre tilsyn. Står det i samsvareklæringen at man har bygget et anlegg i samsvar med fell og NEC 400 er en eller annen årlig utgave, eller utgave der, for eksempel 2022, så er det den vi legger til grunn når vi gjør tilsynet. - Ja, da er det jo spennende å se, siden dere er der ute, hvor er det folk feiler mest? Det er jo det som egentlig er greia her, så vi kan lære av hva er det vi må bli bedre på da. Jeg har jo en tanke om hva det kanskje kan være, men det er jo bedre å høre med de som faktisk har vært ute og tittet, er det noen gjenganger som vi som bransje kan bli bedre på? - Vi kommer over veldig mange bra anlegg, hvis vi dreier det til å bare gjelde ladeanlegg nå, sånn at vi får fokus på det som er tema her, så ser vi veldig mange bra ladeanlegg. Boligeierne er bevisst sitt ansvar og har tatt affæren etter å ha kjøpt seg elbil og ser at stikkontakten, sjukokontakten på veggen ikke holder mål, så har de fått satt opp ladeboks og egenkurs og vært nede i sikringskapet, så enebolig og den biten der er som oftest bra. - Det er godt å høre, for jeg husker i begynnelsen da jeg var ute og snakket med enebolig, så så jeg mye svarte kabler og svarte innmattere sjukokontakter, så er det godt å høre at det ikke er så mye er realitet nå lenger. Men på disse fellesanleggene, der har jo jeg i hvert fall noen erfaring med at det kan gå til litt over ståk og stein, ser dere det også når dere gjør disse tilsynene, eller er det jeg som har vært litt ueldre? - Vi ser at, vi får gjerne å høre at anlegg ikke fungerer sånn som det skal. Så spør vi litt mer, også er det gjerne sånn at det er for mange som er koblet til på samme sikringkurs, som gjør at man krangler litt om hvem som skal få ladet først, det er kanskje den første greia vi blir møtt med, når vi spør hvilke erfaringer har dere. Også er det jo noen utfordringer knyttet til nettverk og den biten der, det tenker vi får overlatte til det andre å snakke om. Så har vi jo dette her med at ting blir ødelagt. Det er ikke plassert eller satt opp på en sånn måte at det tåler det det blir utsatt for. Jeg kan ta eksempel med at man har en ladeboks på veggen, rygger bilen inntil, har ladet bilen ferdig, tar og lar ladekabelen sitte i ladeboksen, den kveiler ladekabelen rundt ladeboksen og så springer den av i det man setter seg i bilen og så kveiler den seg over hengefester for eksempel. Så reiserne da går noen meter og river med seg en ladeboks og kanskje en ladeboks til og litt kabling. Da har vi en utfordring. - Ja, så jeg har både sett det på aslade, men sett det på desladding så det er... - Jeg så en artikkel her om det at noen også har fått drapp med seg en desladder. - Ja, fall med glatte veier og mye vind. - Så samme er det jo også med is når det er glatt. Om man parkerer bilene der det er far for at de kan skli, så kan de også skli og dra med seg ladekabler og ladebokser og sånn. Det er på en måte det som vi har sett at har blitt ødelagt. Ellers så har vi dette med plassering. Står de i sola så fungerer det kanskje ikke like optimalt med tanke på temperatur og sånne ting. Vi ser også at det er plassert i takdrøpp, altså at det drøpper og renner vann på det. Men da er vi litt over på dette med risikovurderingen igjen, hvordan man faktisk skal plassere utstyret for at det skal være lengst mulig. - Ja, jeg tenker bare tilbake på det du sier med at man må krangle litt om hvem som skal lade. Det betyr jo egentlig at disse kursene og sikringene er jo belastet ganske mye. Ser dere at installatørene har vært veldig flinke til å se på bilen som en konstant belastning og huske å legge inn 20 prosent overkapasitet for å unngå hysterese og varme? Eller er det ... Det er kanskje litt mer fraværende i de anleggene dere har vært ute og satt på. - Ja, som sagt så har vi hovedfokus på at det ikke skal begynne å brenne eller at noen skal få strømme seg. Brann kan jo oppstå som følge av overbelastning og varmegang, men det vi da får grep er at sikringen går stort sett, og det er der vi har fokus og vurderer om det er beskyttet mot overbelastning og kortslutning og jordfeil. Så hvordan dette fungerer i praksis, det er en innsikt vi får fra de som bruker anlegget, men vi har ikke så mye fokus på det når vi er på tilsyn. Så man kan få, hva skal man si, ingen merknad på tilsyn, men man kan likevel ha et ganske ubrukelig anlegg, men det er sånn i praksis, men det er i alle fall elsikkert. - Ja, men ikke alt man kan få oppnå dalle mål på et sted, men også ha elsikkerheten i fokus. Jeg vil heller ha et sikkert anlegg der det går veldig sakte å lade, enn å ha et usikkert anlegg der jeg får ladet litt raskere. Altså, hverken jeg, bil, kone, eventuelt andre familiemedlemmer, har jeg lyst til at det skal gå dukken for at jeg skal få litt raskere ladesteder, så det er i hvert fall å ha sikkerheten i fokus er godt å høre at de fleste klarer. - Absolutt. Så vi har jo noen opplevelser fra særlig bruk av utstrakt, bruk av skjøteledning for å få ladet. Det ser vi mindre og mindre av, faktisk, heldigvis. Så nå er det så mye ladestasjoner, ladebokser på markedet, og det er mulig å få utstyr som passer den enkelte. Det vi kanskje ser nå er at den liten økning der hvor man har de første ladestasjonene som ble satt opp, de skal gjerne byttes ut, det har kommet ny teknologi, det er mer moderne mapp-styring og sånne ting, og kanskje boksen har blitt noe mer nettere og litt smartere på andre områder også, og da skal man bytte ut disse boksene, det ser vi litt av nå. Da dukker det opp noen utfordringer, for da har man hatt noen forutsetninger før med tanke på plassering av væren og hva slags type kabel og sånn, og så byttes det ut til en ny ladeboks, og så må det inn med nye komponenter for å oppfylle sikkerhetskravene. Da blir det gjerne en diskusjon med kunden og installatøren, den debatten der blir gjerne vi presentert for, er dette virkelig nødvendig, må man sette inn sånne type væren og så videre? Ja, det må man dersom produsenten sier at du skal ha det for å oppfylle sikkerhetskravene og for å følge NEC 400 hvis det er en legeselig grunn. - Ja, og da er det jo selvfølgelig installatørens ansvar å sørge for at alt er i henhold til de krav og regler som er, og være seg bevisst da at det produsenten sier faktisk henger på greip. - Absolutt. Nå har jo også DSB, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, i dette nyhetsbladet El-sikkerhet som gis ut årlig i El-sikkerhet 95, også presisert overfor projekterene og installatørene. Da gjelder det også oss som driver med tilsyn at nå må vi sette oss inn i spesifikasjonene fra produsenten og samsvarserklæringene til produktene. Så det fordrer jo dypere innsikt på alle planer, og vi som driver med tilsyn, likevel så som de som driver med prosjektering og installerer disse anleggene, at vi må faktisk gå dypere ned i materien enn vi har gjort før. Så dette er et krav og en forventning fra myndighetene om at bransjen setter seg inn i vilkårene og begrensningene og mulighetene til disse ladestasjonene, og dette kan også overføres til andre produkter. Så dette er ikke bare for ladestasjoner. - Det er helt klart. Jeg ser det. Vi gleder oss over at det blir kanskje ikke strammere, men tydeligere hvor ansvaret ligger, for da blir det også veldig mye lettere å få strømlinjen i form av hele prosessen og få dette til å henge sammen. Det er jo godt å høre at det tilsynet er der og på en måte hjelper til å få ordnings. For å si det sånn, så si at vi er nå en installatør som skal i gang med medbeladning, for det er jo fortsatt en del som kanskje ikke har gjort dette her så mye. Hva er det som er tips og triks på dette her bør du ha ekstra god fokus på? Det er vel å se at her er det størst mulig risiko, selvfølgelig, kanskje en praktisk plan om hvor plassert det høres ut. Det er lov å tenke selv, ikke sett 4G modell med innerst blikkedekning og sånne type ting, men er det noen andre fallgruber som det er veldig lett å tråkke i feil når du ikke har gjort det så ofte? Jeg sverger til NEC 400 som metode her, hvis man følger den på dette med lading og bygging av installasjon knyttet til laderne, så vil man jo få et godt anlegg. Da har man et anlegg som er trygt og sikkert å bruke, og man har en egen kurs for hver ladeboks, da har man kvitt mye av disse utfordringene som er knyttet til det hvor man har flere ladebokser på samme kurs og så videre, med tanke på å få makskapasitet, tilgjengelig kapasitet, ut og få ladet bil. På den måten vil man da sikre seg et mer robust anlegg som også er bedre rigget for fremtiden, om man kanskje også etter hvert skal mate tilbake på nettet. Det blir jo en spennende sak. Har tilsynet allerede kommet der, så må vi ha nesten en egen sesjon på "Vehicle to grid" og "Vehicle to home". Jeg ser jo personlig, vi leker jo med dette her, jeg ser jo veldig mange problemer som kan komme, men er usikker på hvordan man skal håndtere dette for å regelverke. Så det blir jo veldig spennende å se hvordan det går. Så første skritt er i alle fall egen kurs til hver lader. Da har man kommet langt, hver ladeboks for å presisere. - Når du da sier egen kurs, vi er helt enige. Det er jo helt greit å ha en underfordeling, der hvor vi har flere kurser til hver lader, så at hverdagen er i hver enkel boks, men fortsatt deler en større underfordeling, sånn at vi sørger for at folk er med på hva som er lov å gjøre eller ikke. Tror du da, så er det en som kommer til å fortsette å se at alle klister opp disse 63 amperes kablene rundt omkring, eller tror du at det blir mer hensiktsmessig å gå på kabler med større kapasitet når vi ser på disse store anleggene? Jeg ser jo at det finnes mange som kobler veldig mye på en 63 amperes kurs, og da tror du det blir et problem fremover, eller at det er noe som man kanskje i større grad kommer til å pirke bortover og framover, selv om fra et eldsikretsperspektiv så er det kanskje greit, men fra et praktisk perspektiv ikke fungerer det like godt for kunden. Hvis man ser det kommersielle i det, så er det en faktor som ikke vi som driver med tilsyn er så opptatt av, men man får jo bedre utnyttelse av et anlegg som har en overordnet tilgjengelig kapasitet som kan fordeles der hvor det behøves eller er ønskelig, og med et godt lastesyringssystem så vil man jo absolutt kunne få mer ut av et anlegg som er godt dimensjonert, kontra et som er glissent dimensjonert, med en 63 ampere som du nevnte nå på x antall ladestasjoner, sånn sett. Så absolutt opp på ampere størrelse for også å få muligheten til å kunne ta ut effekt dersom det er behov for det. Men man ser jo også at mange er jo nå blitt mer bevisst på hva strømmen koster, og prøver jo å begrense effekttoppene til et minimum, så det er litt sånn begge veier og rettesvinger, sånn som jeg ser det i hvert fall. - Ja, men det er godt å høre. Så jeg vet jo at av våre kunder så er det, de skal både ha 220 kW lading, uvesentlig om de kan eller ikke, men de skal lade når det er billigst, og skjønner ikke hva den effektprisingen er, så det er at det kan være litt forvirring i, og blant sluttbrukeren, hva de faktisk ønsker å ha, og hva de trenger, og hva de vil til betalt for, den ser jeg jo. Så det er helt klart et mer kommersielt problem, enn fra et tilkjennelseproblem. - Så bilen står jo stort sett parkert, med hjerneladekabelen tilkoblet, så det skal mye til at du har det ekstreme effektbehovet over tid, kanskje en og annen gang, men ja, kanskje man kan dele litt med naboen. - Ja, altså, det er helt klart. Så det er en spennende del å se på hvordan det kan løses i praksis, og så på vegne av det blir jeg jo litt skjent på hvordan det til siden skal kjøres i realiteten, når det er så mange nye parametre på støy og andre ting som blir tilført. - Ja, det fordrer jo at vi har produktkunnskap om de spesifikke ladestasjonene, ned på detaljnivå, sånn at vi kan legge det til grunn, og vi gjør våre vurderinger av installasjon, med tanke på elsikkerheten, da vi har jo også naturlig nok fokus på hvor disse tingene er plassert, produktene er plassert også, med tanke på hva det kan bli utsatt for, men i hovedsak så er det brand og berøring som er fokusområdet vårt. - Ja, og det er jo et veldig godt sted å starte, også tenker jeg at du har sikkert noen tips på hvor man kan finne en god veileder til å begynne, for det er jo ikke alle som er like glad i Google som dere er, så er det liksom, har dere en egen veileder hos dere, eller er det en elfo, eller er det et eller annet sånn smart sted å begynne å titte før du skruer ditt neste elbil anleg, da, for å si det sånn? - Ja, vi prosjekterer jo ikke anleg, vi gjør kun tilsyn, vi vurderer i hvilken grad et anleg som er prosjektert og installert, oppfyller kravene til elsikkerhet. Det er vår innsats her, så jeg anbefaler å søke råd hos kvalifisert personell, installatører med god erfaring vil gjerne kunne levere gode anleg, og jeg ser også at vi ofte blir utfordret litt på, ja, hva mener vi på tilsyn om dette, er dette et bra anleg, dårlig anleg, er dette det billigste, kan jeg velge det billigste, skal jeg velge det dyreste, det har ikke vi noen forutsetninger for å kunne mene noe om, men det man skal være klar over er at en installasjon av god kvalitet som oppfyller kravene, den kan nok koste noen kroner. Så får man jo vurdere om det er verdt å bruke pengene på det, søke råd hos flere for å sammenligne priser og så videre, men det er litt utenfor vårt gebet. - Ja, helt klart, det er ikke det som verken skal prosjekteres eller noe, men jeg tenkte mer sånn om Nelfo hadde en veileder for Electric Camp og sånn her, dette burde du gjøre, dette er sjekkliste, for det er jo ikke alle som har lest NEC 400, 220-utgaven fra perm til perm, og det er litt sånn hvor er det man skal starte, og så anbefaler jeg som alltid at heller levere god kvalitet litt dyrere enn å levere dårlig kvalitet litt billigere, for det er jo ditt ansvar at det fungerer, og fungerer det ikke så må man jo komme og fikse. Det er veldig vanskelig å fakturere timer for å fikse noe som skulle vært gjord uten å begynne med, og når du selger til bryålattpersoner så er det jo ofte en garantitid på fem år, og da går det å overskydde på prosentet på hardwaren fort opprykt, altså det er litt sånn, min takk er tips til selvhjelp, så vi er der, så skal jeg finne noen som vi kan være med og snakke om nettverk som vi har diskutert tidligere hva man skal gjøre, men nå forholder vi oss til elsikkerheten og den viktige delen her da, så det var det jeg tenkte. - Så hvis man tenker på sluttkunden, brukeren av dette som har bestilt et stykke arbeid og ønsker å ha en ladestasjon, så er det i alle fall å bruke anerkjente firmaer som er ukvalifisert og godkjent og registrert som er aktiv i det spesielt elvirksomhetsregisteret, det er et bra sted å begynne. Så må man passe på at man får være med og ta del i risikovurderingen og komme med sine ønsker og behov, og få de vurdert sammen med installatør, sånn at man er sikker på at man får et anlegg som kan fungere. Er man i tvil, skal man bygge et større anlegg i boretslaget for å ta det? Der er det ofte masse spørsmål knyttet til det, så søk råd kanskje hos andre boretslag og sammeier som har gjort dette, sånn at man kan få dele erfaringer. For det høres enkelt ut, men at det er ladanlegg i boretslag og sammeier kan være veldig komplisert når det kommer til hvordan det egentlig skal bestikkes og hvordan det skal gjøres for at det skal fungere best mulig. Etter boretslag trenger man ikke nødvendigvis ha like behov som et annet, men bruk i alle fall nettverket man har, men søk i alle fall råd hos installatøren og få være med i risikovurderingen. Det er for brukeren også har vi for installatøren. Det er ikke noe vei utenom hvis man skal bygge anlegg etter fell og NEC 400, så må man kunne NEC 400 og man må kunne fell. Det er ikke noe å diskutere det, men i alle fall helt og holdent så er det de punktene som er nevnt innledningsvis om at man må verifisere at man har beskyttelse mot overspending, at man har beskyttelse mot kortslutning, at man har beskyttelse mot overbelastning og beskyttelse mot jordfeil og utilsikta utkobling som er helt kjerne-sentralt. Så har man fått med seg det, så har man i stor grad bygget et trygt og sikkert anlegg. - Også bruker de sånn syndfornøst med hvor du plasserer ting. - Ja, absolutt. - Men det høres jo helt gull ut, da er det jo enkelt og greit. Du kommer ikke unnom det. Du må lese fell og du må lese NEC-en, i hvert fall hvis du er prosjekterende. Håper jo at når du får eller som sluttbruker, eller etter ikke får el-tilsynet på døra, at det blir en god og hyggelig opplevelse for at man har gjort jobben skikkelig til å begynne med. [Tekstet av Nicolai Winther] tekst meditating
