Du kan abonnere på podcastet, helt gratis, ved å trykke her.
I ukens episode diskuterer Asbjørn Mitusch og Åsmund Møll Frengstad spotpris og elbillading. Her er det mange fallgruver og en del ting du bør tenke på!
Automatisk generert transkripsjon av denne podcastepisoden:
[Intro] – Hallo og velkommen til Current Ladeinnsikt.
Mitt navn er Asbjørn Mitusch. - Og jeg er Åsmund Møll Frengstad. - Og hva er det vi skal prate om i dag, Åsmund? - Jo, i dag skal vi prate om alles favoritt, Spotpris!
- Spotpris? Er det noe å prate om?
- Ja, det er noe... Altså... Det kan man diskutere om det vi prater om. Det er i hvert fall noe som mange har veldig mye mening om, og veldig få kanskje helt skjønner hva det er. I de fleste tilfellene når jeg snakker med potensielle kunder som snakker med meg om det, har en veldig rar formening om hva faktisk Spotpris inneholder. - Er ikke dette bare en gang i timen så endres den prisen din, så? - Jo, det mener jo jeg da.
Men det er jo noen som tror at det er det jeg lader når det er billig.
Det er i forskjell på timespot, og ukespot, og månespot, og...
Hvem vet hva slags annet spot de klarer å finne?
Så her er det mye som kunden tror det er, som kanskje avviker litt fra hva realiteten er.
Og så er det det enda bedre at man også må informere om at det er jo sånn nettleie som også påvirker strømprisen.
Litt forskjellig, så det er et ganske stort tema egentlig. - Så hvordan skal vi angripe dette? - Vi kan jo begynne med det enkleste først.
Hva er egentlig spotpris?
Og hvor er det du finner den?
I Norge i dag kjenner alle til Nordpol.
Det er der vi mener at spotprisen eksisterer.
Det er der vi henter spotprisen fra selv.
Og der er det jo sånn at vi har noe som heter Tim for Stimme Spot, som er den vi primært bruker.
Det er hvor markedet har en reaksjon mellom tilbydere av strøm og kjøpere av strøm, som foregår på dagen.
Men hvis jeg ikke husker helt feil, så er den ferdig klokka 11.
Også blir de enige om hvordan prisen kommer til å være i de forskjellige regionene.
Også blir den implementert da, mener jeg klokka 1.
Kan hende at jeg husker visst feil her.
Også har vi da spotprisen i de neste 24 timene. - Her var det ganske mange disklemmer allerede.
Så jeg skal bare komme til deg for kjøpet før det blir en disklemmer-tunge episode.
Det er på Nordpol du finner spotprisen. - Ja, men det er ikke Nordpol i seg selv som setter spotprisen.
Den bare viser den. - Det er helt riktig, men det finnes bare én skilde til sannhet her. - Ja, og det er der hvor Nordpol finner den, og vi henter den fra Nordpol, ergo vi kjører sannheten. - Riktig.
Så bare for å få det unna, det er spotpris.
Det finnes ikke noen rom for vigling her, medmindre du begynner å gjøre sånne ubehagelige ting vi i Markedsføring er gjerne drive med.
Det kalles løgnen forresten. - Det er godt at du innrømmer det.
Selv om du får ikke å få Markedsføring her, sånn at løgnen fra Asbjørnet her i gården, det skjer ikke.
Men, la oss gå tilbake til det viktigste her.
Nå har det auksjonen vært, og da vet vi hva kilowatt-timeprisen, altså prisen per strømenhet, energi, kommer til å være de kommende timene i den strømsonen du er i.
Sånn, så har du den strømsonen der på Sørlandet, som har klaget ganske mye over veldig høy pris.
Også har vi Oslo, som også har ganske høy pris.
Også har du Bergen og andre Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. - Hvis oss, men høres litt satte ut pletselig, så er det fordi jeg er klart å bytte en snus og ta meg selv på øyeple.
Så ansiktsuttrykket min er nå... - Det kan jeg jo forsikre om.
Det er ikke løgn.
Jeg finner det ganske festlig.
Det er grunnen til at jeg for eksempel ikke snuser, og i hvert fall ikke pleier å stikke fingeren inn i munnen før jeg tar på øyeple.
Det var verdre å vokse. - Ok, nå har vi fått snakket litt om disse forskjellige zonene, og så er det hva slags type spott er du gjør da?
Og her er det, vi kommer til en fantastisk sammensurium, fordi det finnes forskjellige typer spott, så er ikke nødvendig spottpris bare spottpris.
Du må spesifisere om det er time-for-time-spott, som er den som er knyttet til eventuelt strømstøtte, som statene eller Stortinget har bestemt at noen skal få, som utbetales av netteierne, eller da for eksempel en ukespott, som vil ta gjennomsnitt av prisen for en uke. - Også kjent som falsk spottpris. - Det er jo ikke en spottpris. - Det er en interessant pakketering av samtidsvare, som nå har fått en gjennomsnittspris over en uke, og så kan du håpe på at du kommer på gode sida av den dealen, men det... - Det gjør du ikke. - Det er jeg nok ofte enig i, ja.
Også kan du sikkert få lengre spotter enn det, kan du gå på Nordpols kineside og se hva slags spotter som ligger der ute, det er det du teoretisk kan kjøpe. - Du skal ha timespott. - Ja, du skal ha timespott, det er det som er fornuftig.
Også har vi funnet ut, nå vet vi hvor mye den kilo av timen vi kommer til å kjøpe, koster i den timen vi kommer til å kjøpe, akkurat der vi er.
All good, alles klar.
Også kommer det neste, er siden vi har fått effektverdien, også på endeboler og boligsamhager og boligslag, så er det jo hvor mange kilowatt, ikke kilowattimer, men den momentane effekten du tar ut, da er vel de tre høyeste kvarterene i løpet av månedet, som i tillegg kommer på strømregninga, som et effektledd, og så har vi andre avgifter som også kommer fra netteier, som dag- og nattariff og litt sånn forskjellig, avhengig av hvilken leverandør du har, som til slutt gir strømprisen. - De fleste av disse kommer vel igjen i en form for prosentpåslag? - Nei, veldig få kommer faktisk igjen, ikke i en prosentpåslag, men et påslag per kilowatt eller per kilowattime.
Det som da er viktig for kundene å forstå, fordi de får jo bare en regning fra fjordkraft eller fortum, eller hvem de nå velger å kjøpe strømma, men i den regningen har du forskjellige ordrelinjer som kombineres.
Det gir den reelle strømprisen.
Så det du leser, når du er så smart at du går inn på Nordpol for å lese "Time for Time" med småttprisen, er ikke det du kommer til å betale til strømselskapet for strømmen.
Det bør ofte ikke være det du betaler når du lader heller.
For å drifte et ladernegg koster også penger. - Riktig. - Det vi måler på ladernegget er jo bare det som går av strøm fra laderen til bilen.
Ikke hva for eksempel laderen selv bruker, eller det tape mellom laderen og sikringskapet. - Vi måler vel heller ikke slittasje og utdatering. - Så det å drifte et ladernegg har litt driftskostnader, både for å dekke inn de taper man har og for å dekke dem ved likeholdet og operativ driften.
Det betyr at spotprisen med alle disse andre...
Hva skal det?
Spotpris og det andre som strømmselskapet tar plakka på deg, som du mer eller mindre må ha, det er den energiprisen som selges til kunden, pluss det påslaget som trengs for å gå i null eller legge på fortjenster. - Det du egentlig sier er at du burde få dekket inn strømprisen, den reelle spotprisen, time for time, pluss hva det nøyene er strømmselskapet flår deg med. - Alle disse ekstra fine påslagene som du kan da, i vårt systeme, legge på som en basisk kostnad, og så kanskje legge på en prosentkostnad for å gi litt inntekt til.
Da begynner vi å nærme oss den reelle minimum salgsprisen på strøm for at du ikke skal gå inn. - Legger du ikke på de påslagene, så går du i minus.
Går du i minus over tid, så går du konkurs. - Så kommer det en veldig viktig poeng her, for når du sier spotpris i ladebransjen, så tenker ofte våre felles kunder, eller du som bor i slaget, "Hei, da kan jeg lade når det er billig" eller "Her er strømstøtte inkludert".
Det høres veldig logisk ut at det er sånn, men det er veldig mange grunner til at det ikke nødvendigvis er sånn.
Fordi det er veldig mange komplekse situasjoner som kommer opp, og disse løsninger skal fungere for alt.
La oss begynne med kanskje den enkelste først.
Hvis alle skal lade når det er billig, så betyr det at når det er billig, så får vi en høyere effekt.
Du husker for fem minutter siden, så snakket jeg om den effektprisen, ikke sant?
Det vil si at den faste summen vi betaler til nettselskapet for hvilken nivå på effekt vi har, den vil da gå opp uvesentlig av hvor mye vi lader. - Riktig. - Så hvis alle lader på julaften samtidig, og har på varmt vannsbred, og det har på stekkeovn og stekeplater og induksjonen her og der og vannkoker, da får det kjempehøy effektuttak for resten, og så får du en veldig mye større fast kostnad som ikke er knyttet til mengden strøm som du må betale.
Den er veldig vanskelig å få fordelt ut etterpå.
Da er det stor sjanse for at du går i tap den måndagen her.
Derfor ønsker man kanskje ikke at alle skal lade når det er billig, men for eksempel gi mulighet til å ikke lade når spotprisen er høyere enn x antall kroner.
Det er spesielt næringsbygg og boligslag som er relevant.
Selvfølgelig er det din hjemmelader, så lader du når du må, men det er også din strømregning det går på. - Så det du sier er at du egentlig har lyst til å spre ladingen utover lett? - Ja, for bilen står jo egentlig stille fortsatt 96% av tiden. 4% må kjøre i tiljobben, og 4% må kjøre i frajobben.
Det vil si at i worst case scenario har du 60% av tiden så står den hjemme og du kan lade hjemme.
Da kan du se på de 10-10 timene hvor mye strøm du trenger gjennom de timene for at du skal fullade når du trenger.
Det er det du trenger.
Selvfølgelig på jobben, hvis jeg selger, så kan jeg ha rask lading og alt det her.
Så ingenting er svart hvit. - Da blander vi oss inn i lynlading og lade kort fra jobb, og det er en egen episode. - Men prinsippet er at du skal få nok energi når du står der.
Når vi elbilister, vi lader ikke når vi må, men når vi kan.
Da handler det om at hvis du kan, bilen står stille i 8 timer, så trenger du ikke noe mer ladeeffekt i løpet av de 8 timene enn det du krever for å fylle batteriet til det nivået du trenger.
Da fungerer SpotPris veldig bra.
Da kan vi for eksempel si sånn, ta meg som eksempel, jeg kommer på jobben halv 7-7 hver morgen.
Den første time er ganske billig, men det pleier å være dyrere klokka 8.
Da kan jeg legge inn i systemet at da reduserer vi effekten klokka 8, fordi at det der pleier å være en topp, sånn at det blir lavere kost for alle sammen.
Og så lader jeg med høyere hastighet, litt senere på dagen når prisen normalt sett er lavere.
På den måten får jeg fortsatt den effekten jeg trenger, når jeg trenger den, men til lavest mulig pris, både for meg som forbruker, og for de jeg leier plass av her på jobben. - For å unngå effekttopper, så må nesten tenke i bilder her.
Du har en vannkran.
Når volum vann blir dyrt, vet ikke hvorfor jeg sier vann, for jeg kunne jo bare sagt strøm her.
Når volum med strøm blir dyrt, så skrur du ned mengden for å unngå effekttoppene, men fortsetter å lade.
Så har du høyere kreft, eller mengde, og høyere volum når det blir billigere igjen. - Ja, og det måten at vi kan regulere kostnader for lokasjonsseier, for det er den kostnaden som gjerne i spesielte bordslagssamlinger, skal smøres ut over alle de som lader, så må vi optimalisere for at det blir billigst mulig for lokasjonsseier, og kunne levere den strømmen du som forbruker skal ha, slik at du kan få så billig pris som mulig, med minst mulig påslag. - Det gjør mening. - Det gjør mening, men det er ikke helt intuitivt uten at noen har fortlatt om det. - Men hvordan setter jeg opp det her i praksis? - Da trenger du lader som støtter smart charging, sånn at vi kan sette opp dette, og så må du ha et system som kan justere tilgjengelig effekt på hele ladeanlegget, slik at det kan matche de behovene du har.
Tilfeldigvis jobber vi et sted hvor vi har sånne her, så det er jo mulig å sette opp, men du må velge riktig ladere.
Her er det veldig viktig å se på hva slags ladere du velger, at de har OCP direkte, slik at de kan lastes av et system, slik som for eksempel Current, slik at det henger på greia. - Du har vel tilfeldigvis en lader med OCP på en modul du vil folk skal sjekke? - For eksempel smart charging er jo en veldig kjær, god, gammel venn av meg, som er stert anbefalt
Her kommer det for eksempel veldig mye utfordring, hvis du velger et ladeanlegg som har proxy, fordi at da i noen tilfeller så er det noen av disse her som ikke lar lastgjenga skje og vose peppa.
De ønsker å ha det i sin egen skytelse.
Det er helt greit.
Det er deres forretningsmodell.
Mens hvis noe skjer, så er jo ikke ladesystemet direkte i kontakt med laderen. - Vi får dem åneden igjen. - Da blir det sånn, du liker jo disse her ruterne så godt, du har en rute fra laderen til skyteleneste 1, og så har du en rute fra skyteleneste 1 til skyteleneste 2, og så har du en rute fra skyteleneste 3 tilbake til laderen. - Det er alt for mange ruter, Åsman. - Da er det mange ting som kan gå gærent.
Hvis noe skjer, så får vi ikke regulert, da får du disse situasjonene der hvor kanskje du betaler mer for den strømmen enn det du hadde trengt å gjøre, som er det du egentlig ønsker å åpne. - Det nettverket du nettoppeskrev har jo ingen rett til noen gang, og nå frem til internett. - Dessverre sånn er det veldig mye på internett, det er det som er litt skummelt, men ja, vi er helt enige at "there is room for improvement". - Jeg beklager, jeg ble satt ut av rutebeskrivelsen denne.
Så, du har koblet opp ting på en ansvarlig måte, eventuelt skaffet deg et system som statter dette gjennom Ås og BP. - Ja. - Hva skjer da? - Da er det jo egentlig bare sett opp i systemet at de driftsparametrene du vil ha, og hvordan du vil fordele disse kostnadene. - Du ser ut som en mann som har anbefalinger. - Ja, jeg kan jo si sånn som vi gjør det hos oss i Bohuslaget mitt, så fordeler vi jo da faste kostnadene på nettleder, på alle aktive ladepunkter, og så har vi lagt inn alle de nettavgiftene som vi får fra Elvia.
Den har vi lagt inn sånn at det ligger som en basis på strømprisen, og så henter vi inn spotprisen, og så vet vi at vi har litt tap rundt omkring, så vi har lagt på 5%, og så har vi inkludert da de kostnader den ladeoperatøren vi bruker på toppen der. - Ja, så det blir spotpris pluss alle andre relaterte utgifter egentlig? - Alle relaterte variable utgifter til laddingen, og da har vi sørget for at sammeie da, de går i null på laddingen, og så blir så billig som mulig til beboerne, og så er det da opp til de også når de vil lade. - Det hørte ut som det var veldig fornøyftelig, Rik. - Jeg synes det, det er veldig få som klager, spesielt de som skal, ingen av de klager, for de ser at regnskapet går i null her, og det er tipp-topp-tomlapp.
Men så har vi også noen gjerninger da, som mener at de er elektriker, og vet at det er veldig mye bedre selv å komme med interessante løsninger, så vi har det like spennende som alle andre, men når vi går inn med argumentene for hvorfor dette er satt opp sånn, så går det ofte opp noen lys der. - Ja, og du toucher jo på en ting som vi har vært innom i en tidligere episode.
Nå er det jo sånn at alle borutslag må bygge elbilladere.
Det finnes vel kanskje en eller annen som kan krangle seg gjennom unntaktsreglene, men hovedreglene er at alle må bygge en elbillader.
Og for å holde fred i borutslaget, så kan det jo være en fordel å fordele de reelle kostnadene på de som bruker det systemet.
Det har vi vel konkludert med før, men det høres ut som det er det dere gjør. - Det er det vi gjør.
Så det vi kunne gjort for å gjøre det enda mer spot on og ikke ha litt runde kanter, er at vi kunne oppretthatt eget strømavnomang bare for elbilanlegget, men det hadde vært en merkostnad for å ha et ekstra strømavnomang.
Vi regnet på at den differansen var såpass stor at vi fant det hensigtsmessig å bake alt inn, og da har vi også et større fleksområde på den såkalt effekteriffen, sånn at du kommer godt ut der. - Så kluet her er egentlig at når man setter på spotpris, så må man for guds skyld ikke bare sette på spotpris uten å tenke sånn.
Vi anbefaler at du baker inn alle de andre kostnadene, og du også må få dekt knyttet til anlegget. - Ja, men det er litt sånn at hver gang du kjøper en ny ting og skal sette inn, ja, du kan bare kjøpe tingene når bare regnematten går, men du bør jo ha en plan for hva du skal bruke den til, og innenfor hvilket område.
Jeg skulle gjerne kjøpt meg Porsche Taycan som bil, og kjørt, for det er en fin bil, og gå fort.
Men til mitt bruk, som er pendlet frem og tilbake fra Østfold til Oslo hver dag, så kan det hende at den skårer litt lavt på type ting som hadde vært interessante, for eksempel verditap, og ikke minst at den koster mye penger, så da kan det hende at det var litt mer en fornuftig å få en sånn liten søt i det tre som jeg valgte å kjøre på i stedet for. - Ble outroen vår i dag egentlig bare deg som prøver i overtalen å selge ikke å kjøpe en Porsche Taycan? - Nei, for det gjør jeg ikke. - Det er ikke noe jeg har sett på
