Smartlading er et begrep som omfatter en rekke forskjellige løsninger og teknologier. Hva som gjemmer seg bak ordet varierer fra en maskinvare- eller systemleverandør til en annen, men ofte er det snakk om funksjoner som lastbalansering (statisk og dynamisk), peak shaving for å redusere energiforbruk i høytidspunkter, tilpassning av ladepriser og vehicle-to-grid (V2G) teknologi. Blant fordelene med teknologien finner vi ting som reduserte kostnader til infrastruktur, lavere strømregninger, lavere effektledd, lengre levetid på bilbatterier og mye annet. Men for å kunne ta fornuftige valg når det kommer til smartlading er det viktig at du forstår hva som kan og ikke kan ligge I begrepet.
Smartlading er en samlebetegnelse på flere forskjellige måter å lade en elbil på, som alle tilfører noe utover normale ladeprosesser. Det kan for eksempel dreie seg om prosesser som optimaliserer ladingen for bedre utnyttelse av kraftnettet eller som tilpasser ladingen av elbilen til strømprisene. I motsetning til vanlige elbilladeprosesser—som bare har som mål å lade elbilen—tar altså smartladeprosesser hensyn til andre forhold enn bare ladingen i seg selv. Dette gjør det mulig å holde kostnadene til strøm og infrastruktur nede, samtidig som man kan forlenge levetiden på både elbilbatteriet, eksisterende infrastruktur og ladeanlegget betraktelig. Men hvem passer egentlig smartlading for?
Siden smartlading er et samlebegrep som dekker flere smarte prosesser vil så godt som alle ha nytte av smartlading. Et borettslag kan for eksempel ha god nytte av å optimalisere belastningen på sin elektriske infrastruktur og fordele beboernes lading utover et lengre tidsrom, slik at belastningen på infrastrukturen reduseres. På samme måte vil en privatperson kunne nyte godt av å flate ut brukstopper for å holde kapasitetsleddet på nettleien lavere. Spørsmålet er med andre ord ikke om du kan ha nytte av smartlading, men hvilke funksjoner som rammes av begrepet du egentlig trenger. Det er det bare du som kan svare på og vi anbefaler alle å tenke nøye gjennom akkurat det spørsmålet før de velger hvilke systemer de installerer på sine ladeanlegg. Men hva skal til for å kunne bruke smartlading?
Uansett hva du legger i begrepet smartlading, vil du trenge en smartlader. En smartlader, også kjent som en smart ladestasjon eller en intelligent ladeenhet, er en elektronisk enhet som brukes til å lade elektriske kjøretøy (EV-er) som elbiler og plug-in hybrider. Det som gjør en ladestasjon "smart" er evnen til å integrere datateknologi og kommunikasjon for å optimalisere ladeopplevelsen. Forskjellen mellom en smartlader (smart ladestasjon) og en vanlig lader (tradisjonell ladestasjon) ligger i graden av funksjonalitet og teknologi de tilbyr. De fleste smartladere vil være merket som smartladere, men er du i tvil bør du alltid spørre installatøren eller leverandøren av ladeanlegget. Men hva får du med en smartlader?
Siden smartlading er et løst definert samlebegrep er det ingen garanti for at smartlading betyr det samme på tvers av system- og maskinvareleverandører. Hos en leverandør kan smartlading bety at de tilbyr spotpris, hos en annen kan det bety at de tilbyr statisk lastbalansering og hos en tredje kan det bety at du også får støtte for dynamisk lastbalansering. Så, hvordan skal du vite hva du egentlig trenger? Det enkleste er å sette opp en liste over utfordringer dere har på deres lokasjon. Vet dere for eksempel at alle lader samtidig og at dette fører til problemer med den elektriske infrastrukturen? Da vil dere sannsynligvis trenge en form for lastbalansering. Er det muligheten til å lade når strømmen er billig dere er ute etter? Da bør dere se etter et system som støtter både spotpris time for time og automatiske start- og stoppfunksjoner for lading. Det er med andre ord lurt å se forbi ordet smartlading og heller sette seg inn i hvilke konkrete utfordringer systemet er designet for å løse.
Siden smartlading omfatter et bredt spekter av bruksområder kan det være nyttig å se nærmere på noen konkrete funksjoner. Vi har forsøkt å velge ut de funksjonene de fleste kan ha nytte av eller i det minste bør være kjent med, men husk at det finnes flere andre funksjoner også. Merk at vi har valgt å inkludere vehicle to grid, da dette er en funksjon mange snakker mye om, til tross for dette er det nok noen år til de fleste kan ta dette i bruk.
Lastbalansering, også kjent som "demand response" eller etterspørselsrespons, refererer til praksisen med å justere strømforbruket i forhold til tilgjengelig elektrisk kapasitet i strømnettet. Målet er å unngå overbelastning av strømnettet under perioder med høy etterspørsel og forhindre strømbrudd. Dette er spesielt relevant i elbil lading, da flere elbiler som lader samtidig, kan skape betydelige belastningsutfordringer for lokale strømnett og distribusjonssystemer. Det finnes hovedsakelig to typer lastbalansering
Statiske lastbalanseringssystemer opererer med forhåndsdefinerte innstillinger og faste tidspunkter for strømforbrukskontroll. Dette betyr at de ikke tar hensyn til øyeblikkelig etterspørsel eller endringer i strømnettet i sanntid. Statiske systemer fungerer godt for forutsigbare belastninger der et fast mønster for strømforbruk er kjent på forhånd. De er enkle å implementere og kan være kostnadseffektive for situasjoner med stabil etterspørsel. Imidlertid er de mindre fleksible når det gjelder å håndtere uforutsette endringer i etterspørsel eller strømnettets kapasitet. Du kan lese mer om statisk lastbalansering her
Dynamisk lastbalansering er en funksjon som kontinuerlig overvåker endringer i energiforbruket i en elektrisk krets og automatisk tildeler tilgjengelig kapasitet til ulike elektriske enheter. I konteksten av elbillading refererer dynamisk lastbalansering til en teknikk som brukes i ladesystemer for elektriske kjøretøy (EV). Denne teknikken innebærer å effektivt fordele tilgjengelig strøm til ulike ladeenheter eller elbilbatterier basert på deres behov og tilgjengelighet. Målet er å optimalisere ladingen for å unngå overbelastning av ladestasjoner eller elektriske nettverk og samtidig sikre at elbilene lades så raskt som mulig. Dynamisk lastbalansering tar hensyn til faktorer som strømnettkapasitet, tilgjengelig energi og individuelle ladehastigheter for hver elbil, og tilpasser ladehastigheten dynamisk for å oppnå en jevn og effektiv ladeopplevelse. Denne tilnærmingen bidrar til å optimalisere bruken av tilgjengelig strøm og forbedrer dermed elbilladingsinfrastrukturens ytelse og pålitelighet. Du kan lese mer om dynamisk lastbalansering her.
"Peak shaving" eller å "kutte strømtoppene" er en teknikk som brukes for å redusere energibehovet i perioder med høy etterspørsel. Det innebærer å flytte strømforbruket fra der forbruket topper seg, til perioder av døgnet der etterspørselen er lavere gjennom etterspørselsrespons. Ved å redusere strømforbruket når forbruket er høyt, vil det redusere energikostnadene, sikre stabilitet i kraftnettet og fremme en mer bærekraftig fremtid. Peak shaving involverer å redusere energiforbruket i perioder når belastningen på strømnettet er høyest. Dette gjøres ved å planlegge energikrevende aktiviteter eller prosesser til perioder med lavere etterspørsel. Hensikten er å minimere behovet for dyre strømressurser og redusere risikoen for overbelastning i kraftnettet. Du kan lese mer om Peak Shaving her.
Mens elbiler stort sett vil hente strøm fra nettet for å lade batteriene, muliggjør V2G-teknologien at energi strømmen går i motsatt retning. Denne toveis ladingen gjør at energien som er lagret i et bilbatteri kan brukes ut i bygget eller tilbake i strømnettet, noe som er spesielt nyttig i tider med høy etterspørsel ettersom den lar energien brukes der den trengs mest. Kjøretøy-til-nett-lading tillater toveis energistrøm fra nettet til bilen og tilbake igjen. Dette gjør det mulig for en bedrift eller huseier å bruke batteriet i sitt elektriske kjøretøy som en lagringsenhet. Noen elektriske kjøretøy og ladere godtar allerede denne typen lading, slik at brukerne kan selge energi direkte tilbake til nettet. Dette kan bidra til å redusere energikostnadene og kan til og med gi en ny inntektsstrøm til bedrifter. Du kan lese mer om V2G her.
Smartladesystemer, som for eksempel Lading Borettslag fra CURRENT, gjør det enkelt å administrere elbilladere. Takket være funksjoner som autoheal vil systemet forsøke å rette opp vanlige feil som kan oppstå under ladeøkter på egenhånd. Dette sparer brukerne og administratorene for mye tid. Slike funksjoner er mulige på grunn av smarte algorithmer, som gjenkjenner feil og griper inn ved behov. Denne typen funksjonalitet er blant de mest avanserte smartladefunksjonene du finner.
Flere smartladesystemer kommer også med støtte for automatisk fakturering og betaling. Systemet beregner alle kostnadene knyttet til ladeøkten, gjerne ved å hente ut spotprisene, og legger til påslag for de resterende utgiftene knyttet til ladingen. Husk at ikke alle disse beregningene gjøres på samme måte. Noen systemer benytter for eksempel et snitt av strømprisen den siste måneden eller den siste uken. Dette kan i utgangspunktet føre til store tap og skjevheter. Derfor har vi i CURRENT valgt å sette opp egne integrasjoner med Nord Pool, slik at spotprisen vi legger til grunn for våre beregninger alltid er den faktiske spotprisen.
CURRENT leverer styringssystemer (eller programvare) til elbilladere. I utgangspunktet kan vi si at alle våre systemer er smartladesystemer. Faktisk kan vi argumentere for at vi har de mest avanserte smartladesystemene på markedet, men vi foretrekker å snakke om bruksområder. Derfor har vi satt sammen egne systemer for Borettslag, Bedrifter, Hjemmelading av Firmabiler og Lading Offentlig. Du kan lese mer om disse systemene ved å klikke på lenkene eller ved å besøke våre produktsider. Produktene er et resultat av mer enn ti års erfaring og ved å se hvilke funksjoner vi har lagt i hvert produkt vil du også få et innblikk i hvilke funksjoner vi mener er viktigst for forskjellige type brukere.
Du kan lese mer om våre løsninger her:
Smartlading innebærer avanserte metoder for lading av elbiler som optimaliserer strømbruk og reduserer kostnader. I motsetning til standard ladeløsninger, tilpasser smartlading seg strømpriser og belastning på kraftnettet. Dette kan omfatte funksjoner som lastbalansering (statisk og dynamisk), peak shaving for å redusere energiforbruk i høytidspunkter, og vehicle-to-grid (V2G) teknologi for å returnere energi til nettet. Smartlading krever en smartlader som integrerer datateknologi for bedre kontroll og effektivitet. Fordelene inkluderer lavere kostnader, bedre nettutnyttelse, og lengre levetid på både batterier og ladeinfrastruktur, tilpasset individuelle behov og situasjoner.